Translate

Viser innlegg med etiketten fugler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fugler. Vis alle innlegg

lørdag 25. april 2020

Ti på topp til Furusand

Furusand
I år er dette en av ti på topp turen i Romerike. Området er preget av et yrende liv av blomster og fugler. Ti på topp turen går ut til fugltårnet som er under bygging på Furusand. Man kan ente velge å gå traktorveien eller en sti ned til posten. Jeg valgte å gå stien som går langs Glomma. Her traff jeg på en del fugler og kunne nyte hvitveis med humlesurring. Vårsolen spilte på lag og jeg nøt turen nedover. Tilbake gikk jeg traktorveien. Denne veien har en jevner stigning enn stien og var mindre artsrik enn stien. turen er ca. 5 kilometer lang og har litt stigning.

Alternative stier
Skulle du ønske deg en lengre tur kan man ta turen på en av de tre naturstien i området. På disse naturstien er det satt opp skilt med informasjon og spørsmål. Naturstien er delt opp i tre vanlighetsgrader og lengder. Haren er det korteste og er begrepet for de minste barna. Beveren er den neste lengste eg er beregnet på 1-4 klasse barn. Elgen er den lengste og er berget på lit eldre barn. Spørsmålene på stien er også gradert etter hvilke aldersgruppe de er berget for. Selv om dette er beregn for barn kan også voksen lære mye av skiltene som er satt opp. Man blir kanskje ekstra obs på det man ser rundt seg. Det er fortalt alt fra hvilke tre du står under, historie om området, forming av landskapet og det biologisk mangfoldet som man finner. Jeg gikk bare deler av stiene, men jeg vil absolutt anbefal å ta en slik tur
vis du har med barn. Kanskje der samme oppdager noe nytt og spennende på turen. Dette er isåfall et område som er veldig spennende både for voksne og barn. Her kan man se på fugler, kose seg i solen, lære om området og kanskje være litt leken. Det bor også flagger mus i området så vis man er der sent på kvelde så kam an kanskje få se dem. Her er det bare fantasien som setter grenser. Men husk å forlat område i samme stand som du ønsker å finne den. Søppel kastes i søppelbøtter eller tas med hjem.

Norder Øyeren naturreservat
Nordre Øyeren naturreservat ble fredet i 1978 og dekker da er areal på 63 km2 og av dette er 55 km2 vannareal og 7,5 km" landareal. Det ligger ved utløpet av Glomma og Nitelva nord i innsjøen Øyeren. Reservatet er rikt på både plant og dyreliv. I 2013 ble det registret 269 fuglearter, 25 fiskearter og omlag 350 karplanter. Norde Øyeren naturreservat fikk i 1985 status som Ramsaområdet, noe som betyr at det er betegnet som et av verdens viktigste områder for våtmarksfugl. Naturreservatet er rik på mat tilgang for fugler og benyttes derfor som både overvintringssted og rasteplass under vår- og høstrekkte.

Sørumnesset naturreservat
Sørumnesset naturreservat ble ferdet i 1992 og dekker et areal på 1117 dekar. Naturreservatet er et særpreget våtmarksområde med meanderende elveløp,(elveløp som bukter seg i landskapet) og kroksjøer (tjern som blir til når elven tar en rette vei). 
Elven Leira flyter gjennom området til den møte Nitelva i sør. Dette område gir et godt bilde på hvordan elveløp dannes. Sørumnesset naturreservat henger sammen med Norder Øyren Naturreservat og de deler der med det unike biologiske mangfoldet. Disse to naturreservatene utgjør i dag Norges og Nord-Europas største innlandsdelta.
Bildene viser hvordan ei Menanderelv lager en Kroksjø.
Ta vare på naturen
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god tur.
Husk å ta hensyn både til ander på tur og til naturen du ferdes i. Vi skal etterlate oss området vi fredes i i den standen vi ønsker å finne den. Ta med søpla hjem. Da kan både du og andre kunne nyte den vakre naturen. 

God tur!

torsdag 21. januar 2016

På jakt etter de nære ting.

Ivars runde
I dag gikke jeg meg en tur på Ivars runde for å se om jeg fant igjen noen av de vakre snøkrystallen vi så i går. Denne runden er vistnok laget for de som ikke har ski på beina så jeg slapp å vasse i snø og det er en passe rune for en turgåre som liker å bruke laang tid på å finne motiver og fine elemeter som jeg kan ta bilder av uten å nødvendigvis gå så langt. Solen skinte og det var en fantastisk refleksjon i snøen så jeg viste at det kom til å bli en superfin tur inne i skogen.


Ingen mennesker.
Det var faktisk ganske fint å gå i skogen for det var ikke noen mennesekr her så jeg kunne fritt legge meg ned i stien å ta de nærmeste bildene. Snøkrystallen lyste i solen og ettervert kom også måne titten opp bak tretoppen STOR og fin og laget et fint motiv bak tretoppene. Jeg viste inne meg at jeg hadde funnet mitt sted. Det er egentlig godt å ha et slik sted der men føler at tankene kan vandre uten å bli forstyrret av alt og alle. Nittedal er et stede der storbyen og marke møtes. Eller den sentrale grønne dalen med de store skoger.












onsdag 20. januar 2016

Runt på Rotnes

Rotnes er et byggefelt som ligger ganske langt sør i Nittedal. Denne dagen bestemt jeg meg for at jeg skulle ta en tur for å gjøre meg litt kjent. Hvor veien bar viste jeg ikke, men håpert var å klare å finne noen opplevelser på turen. Jeg tok med kamraet mitt og tuslet avgårde. Det var vel runt 15 minus ute men er man godt kledd er det ikke noen i veien for å være ute en stund. Solen stekte fra den skyfrie himmelen og et var et fin fotovær. Som dere sikekt har skjønt liker jeg å ta bilder når jeg er på tur og jeg leker med ofte med innstillinger og farver og fasonger. Alt jeg har lært er selvlært av foagrafering opp gjennom åren og hva jeg selv synes er fint. Jeg tror at vi ofte har lett og å overse de nære tingen som man finner rett utenfor sin egen stuedør. Man trener ikke dra langt for å gå på tur, man kan jo bare få seg en tur og bruker men øyne kan man finne skatte nesten hvor som helst. En skjære i et tre, noen visne blomseter dekekt av snø elelr en ivrig hakkespett. Alle tinge har sin verdi og det er bare du selv som setter grensen for hva du ser eller velger å overse. Men løster du blikk å tar deg tid så kan du finne vakre ting. Jeg ønske alle en riktig god tur.















lørdag 31. oktober 2015

Grøss og gru i Kruttverket.

Grøss og gru.
I kveld var det klart for grøss og gru i Kruttverket. Et alternativ for små og store til å gå rundt å banke på fremmede dører og tigge om godteri. Det var barnas turlag Nittedal som arrangsjert det. Det var en reflexløpe i Beverens rike i skogen ved Waagedamm øvers i kruttverke. Turen begynte ved barnehagen i Kruttverket og gikk forbi Søndre Sagerud og inn i Beverens rike i kryss og tvers, med litt godteri og skumle effekter ned mot kruttmølla. Der følgte det veien mot Kruttbrua og oppover mot bålplassen der det ble servert poppkorn, kaffe og solbærtoddy. Det var også sang både underveis og på bålplassen. Det ble også en liten quiz om opplevelsene underveis og en sang på tampen. Det var omtrenr 250 deltagere på arransjemanget som ble arransjert fo andre gagn på rad. Et fint arrensjemant.





Spøkelseshistorie.

"Det var en gang to jenter som het Inga og Helene. De var bare 10 år gamle, men hadde jobbet i snart 2 år allerede. Jobben deres var å vaske nedi folkestua som ligger neders i Nittedal kruttverk. Jentene bodde på Jenserud og det var ingen som pleide å følge de hjem eller hente de, men de pleide å holde hverandre i hendene mens de gikk hjem. En kveld hadde de blitt veldig sent og da de gikk sa en av de gamle damene som bodde i folkestua at hun skulle fortelle dem en ting før de gikk. Hun fortalte at det gikk igjen en fyr fra Mo oppe i skogen og lette etter hunden sin som hette Bamse. Man kunne se ham som en hvit sygge der ham for. Fordi at der var så sent forslo Inga at de skulle ta snarveien forbi kruttmølla. Jenten var redde og Inga sprang alt hun kunne opp stien ved kruttmølla. Da hun var kommet opp på toppen merket hun at Helene ikke lenger var bak henne. Kvistene var som tenner og klør mot henne og hun begynte å rope på Helene. Helene, Helene slutt å tull da. Men Helene var ingen steder og plutselig så hun en hvit syhge komme mot henne den kom næremer og nærmere og Inga, selv om Inga klamret seg mot treet virket det som den kom for å ta henne. Inga ble så redd at hun sprang hjem. Jeg har mistet Helene sa hun da hun kom løpende hjem. Jeg tørr ikke gå tilbake for jeg møtte den mannen fra som går igjen fra mo. Faren hennes og to eldre brødre samt faren til Helene dro ut for å lete, men de fant ikke Helene noen steder og bestemte seg for å lete mer dagen etter. 
Dagen ette begynte de på nytt å lete og da fant de henne utslitt gående mot hjemme. Hun fortalte at hun igår hadde gått seg vill i skogen, 
da hadde hun møtt den gamle mannen og han hadde tatt henne med til den røde hytta si og idag tidlig hadde han og hunden hans bamse fulgt henne et stykke på vei."

fredag 17. juli 2015

Fotosafati i Langtjern

Langtjern. 
Drøyt 5 kilometer innenfor Skogesetrene ligger vannet Langtjern. Dette var tidligere et sted der folk hadde reinsbuer under reinsjakta. I dag ligger stedet godt innenfor Rondane nasjonalpark, dermed er steder fredet. Forsatt kan man se spor etter tiden som har vært. Det var mange buer rundt dette vannet under reinsjakt før i tiden. Det er også et fint minne fra barndommen, reinsjakten varte fra midten av august til midten av september. I dag er det bare den faste bua som ligger ved vannet som man kan finne der. Denne bua er låst av fjellstyret og leies ut ved forespørsel.
Grunne til fredningen av Rondane nasjonalpark er at det i dette området finnes en av verdens meste unike villrein stammer. Rondane reinen antas og være den mest villeste av villreinstammene man finner i Norge. Der for ble Rondane Nasjonalpark fredet i 1962. 
Langtjern er også et fint fiskevann og det sies at det er tatt ganske stor fisk i dette vannet. Grunnet fredningen er det vanskelig å komme dit med båt å få prøvefisket slik at men kan regulere bestanden. Ved så se på størrelsen på fiske kan men finne ut om det er for lite eller for mye fisk i vannet. 




fredag 3. juli 2015

Vardhø

Sol og sommer.
I dag var det nydelig vær så vi fant ut at vi skulle ta oss en tur til Vardfjelet. Vardfjellet er også fyskaturmål for Sel kommunen. Fra Skogsetrene tar det omtrent en hvalv time til en time å komme opp på toppen som ligger 1116 m.o.h. Fra sørsiden kan man velge å klatre opp på toppen eller å gå en litt mer eller mindre kronglete sti. Fra topppen ser du mot Høvringe og Formokampen i sør og Skogsetrenen og kuva i Nord. Det ble en fin tur med nydligvær og den del vind på toppen.