Tur i skogen ovenfor Glitre.

Nittedalsturene.
Det er Turkammeraten Nittedal son står bak Nittedalsturene. Dette for å ha et tilbud til de som har lyst å gå en tur på egenhånd. Turmålen er lagt opp til ulike steder i Nittedal som har Naturmessig eller Kulturmessig verdi. Noen av turmålen bli flyttet fra år til år slik at du har murligheten til å stadig oppleve nye steder i Nittedal. Du har også murlighet til å samle poeng ve å register at du har vært på turmålet. Det blir deretter utdelt premier på slutten av året. Turen har forskjellig vansklighetsgrad og gir deretter forskjellig poeng. Dette gjør at det er ture for alle aldergrupper. I tillegg til dette er det også noen turpotkasser i bygda. Mer om turen du kan gå i Nittedal kan du finne her.  
Turbrosjyren til turkammeraten Nittedal kan du finne her






Glitrelia turpost 6.
I dag tok vi ture opp i Glitrelia. Dette er lia som ligger bakenfor Glitre er et av i alt 6 gammelt sanatorium som fantes i Norge på 1900 tallet. De tok imot folk med blantannet turberkulose og behandlet dem der. I dag er Glitre et lungesykehus drevet av LHL. LHL tok over dette i 1991. Mer om dette sykehuset kan du finne her
Turen gikk opp til en av Nittedalsturene sine turposter. På veien opplevda vi fuglesang, hogsflater og masse oppoverbakker. Stien er både blå-, gul og lilla merket. Man kan også veldge å ta turen helt fra Hakkadal kirke. Dette er en fin tur med en del oppoverbakker som kan brukes både sommer og vinter da det er tråkket skiløype oppe i lia.  Turen er heller ikke så lang så den er høyst oppnålig iløpet av en liten kvedsøkt.
Mer om tur posten kan du finne her

På tur mot Romeriksåsen

Vi tok en liten tur rundt i skogen inn mot Romeriksåsen like ved Nittedal kirke. Her var det kanskje ikke den beste utsikten, men fuglene sang i kor. Jeg prøvde å herme for prøve å få svar, men lykkes ikke med å få bilder av dem. I en liten gløtt i skogen trolig mot syd, fant vi en maurtue. I denne hadde mauren våknet og var i full gang med vårrengjøringen, oppussing og matfagst. Solstålene lekte seg også på en liten rotvelte like ved veien. En fin liten tur ikke mange hundre meterne fra bilveien, men likevel får du en følelse av å være litt ute i villmarka.

Jeg tenkte jeg skulle lage en liten utfordring i dag for å se hvor god du er til å se detaljer i naturen.

Hvor mange maur ser du på treet på bilde under?

Hvor mange du ser du på treet?

Frilufsliv i Nærområdet.

Hvor langt må du dra for å kalle det friluftsliv?
Definisjon på frilufsliv er noe difuse, da det skal kunne være tilgjengelig for alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Dermed må man selv velge hvilke definisjon man ønsker å ha på begrepet frilusliv. Er det innafor å bare gå seg en tur? Må man utenfor atfaltkanten? Ja, du må nok litt utenfor atfaltkanten for å kunne kalle det friluftsliv, vil nok de fleste si. Det de fleste vil kalle frilufsliv er turer i "villmarka". Likevel er målet til stortinget at de fleste skal ha friluftsliv inne gå avstand også i de store byene. Da må man åpne begrepet litt mer. En tur i parken, grøntområd, i et lite skogholt, langs elva eller ut i marka, kan alle i begrepes vide forstad karaktriseressom frilufsliv. Det viktigeste på turen må jo være opplevelsen, og at men faktisk beveger seg, noe som også er påvist sunt for folkehelsa. 

Vi drar til Nittedal.

For å finne ut hvordan man kan finne frilufsliv i bynære støk dro jeg til Nittedal. Nittedal kommune ligger omtrent en halv time unna Oslo, har omtrent 22 000 innbyggere og har et arial på 186 km२.  De er stålte over å ha har fosta  skistjerna som for eksempel Bente Skari.  De nermeste markaområdene rundt Nittedal er Romeriksåsen, Nordmarka og Lillomarka. Nordmarka er kanskje mest kjente marka rundt Oslo, men det finnes også andre markaområder runt Oslo. Eksempel på dette kan være Østmarka.  Nå er kanskje ikke Nittedal det beste eksemple på friliftsliv i byen, siden det er relativt enkelt å finne et sted å komme seg litt bort fra bebyggelse her. De har også et fantasisk aktivt turlag under DNT, Turkammeraten Nittedal som aranger turer for alle aldersgrupper. Samtidig jobbes det aktivt med å tilrettelegge for at folk skal kunne utdøve frilufsliv, både på ski og til fots på stier i området. Men på en tur i marka er det mulig å krysse grensen til Oslo, via turnett fra Nittedal. 

Vil du lese mer om Nittedal klikk her 

På jakt etter "skatter" i nærheten.

Et smeltedn hjerte

Vår tur denne dage gikk fra Sørli skole og innover skogen i rettning Movann. Hensikten med turen var ikke å gå langt, men å finne fine opplevelser og motiver. Eller rettere sagt skatter i nærheten. Når man går tur i skogen er det viktig å ha med seg både øyne og ikke minst ørene. Løfter man blikket opp mot tretoppen kan er fugl sitte så se på deg fra høyt oppe i en gran, tar man blikke nedover kan man oppleve fantastiske former nå under snøsmeltingen. Jeg har en forkjærlighet for hjerter. For meg er hjerte et symbol på kjærlighet, og kjærlighet kan man  jo finne både i og for naturen. For det er jo ikke mye som får satt en egen ro i skjela, enn nettopp den fine naturen runt oss. Så bruk blikket å se på alle de små detaljen som forandre seg fra gang til gang. Blomstrene som spirer opp, og formen som er i naturen. Det er ingen fasitt på hva som er din skatt, kansje er det fuglesangen du høre borti lia, eller sporen du ser i snøen. Det er mange skulte skatter der ute det handle bare om å  se dem. Her er noe av de skatta jeg fant på turen.

Tre i skymmingen

Blåveis i stikanten.

Koter på en bjørkelegg. 

Camp vilmark på Lillestrøm

Camp villmark.

Camp vilmark foregikk denne gangen fra 9-12 april 2015. Den er en vilmarksmesse som har utspring i vilmarksmessa som ble startet i 1982 og sener kjøpt opp av Norges varemesse Lillestøm. Denne messe byr på det meste inne frilufsliv. Du kunne i år prøve både jakt- og fiskesimulator , klatre i klatervegg, samt prøve ATV utendørs mellom to av hallene. Tilsammen foregikk messe stortsett innendørs  i tre forskjellige store haller som var spekket med utstiller av alle slag. Hensiktern med denne messe var å  inspirer og gi så mange som mulig informarsjon om hva friluftsliv innebærer. Det er mange muligheter i naturen/villmarka både for store å små. Samtidig var dette et aragesjement for hele familien. Barn var også sett i fokus under denne messen, da det var masse aktiviteter som barn kunne delta på. Rett å slett en messe for alle aldesgrupper. Her fantes det alt fra hunder, fisking, jakt og ordinært frilufliv. Kort sagt noe for en hver smak.
Vil du lese mer om Camp villmark trykk her.

Villmaksjenta, Maria Gøntjernet.
Dette er andre møte mitt med Maria. 
Maria er for meg et stort forbilde. Etter det forjeg fåredraget har fått meg til å like å gå på tur i skog og mark samt at jeg har begynt å skrive mer og mer på denne bloggen for å prøve å inspiere fler til å komme seg ut i skogen. Maria er et knaken godt forbilde som viser at det går ann å vinne over både frykt og redsler bare man har mot nok til å tørre å møte dem. Mari var en av grune til at jeg valgte å dra på vilmarksmessa akurett denne søndagen. Fåredreget hennes anbefales på det sterkeste, får du murligheten til å høre det så bør du benytte den. Ikke bare for å få inspirasjon om å drive friluftsliv, men også for å få inspirasjon til å følge dine drømmer samme hva det er.  

Jeg har også tidliger skrevet om Maria på denne bloggen.  Dere kan du lese mer om selve fåredreget og litt om turen hennes. Blogginlegget heter Villmaksjenta, Maria Gøntjernet.

Jeg opplevde også mange ander ting på camp Vilmark og det er absolutt en messe du bør komme på som arragjeres helga etter påske.

Årets siste skitur

Utflytting fra setra

 

Årets siste skitur på Vardfjellet.

Det ble sein på kveld denne gangen før vi satte nese ut på det som sansyneligvis er vinterens siste skitur. Med masse mot og styrke satte vi kursjen mot Vardhø/Vardfjellet som ligger 1116 m.o.h. Selv om toppen er over 1000 m.o.h, er toppen et fint turmål på en liten kvelsøkt. Dette er den 7 skituren på rad, så jeg kjente at både armer og bein verket på turen. De ba meg om å snu og la dem hvile. Men jeg hadde bestemt meg fornå nå toppen å da er det ingen bønn. På veien fant vi et hjerte av snø som ennå ikke hadde måttet gi tapt for varmen. Selv om toppen ikke lenger er snødekt kjempet de sin kamp for å overleve.
Nå venter våren på trappa før sommerne slipper til. Da blir det nok en og annen tur opp på Vardhø/Vardfjellet.