Slåttemyra i Nittedal

Slåttemyra i Nittedal.

Denne gangen skal jeg fortelle litt om Slåttemyra i Nittedal. Denne myra ligger ca 2,5 kilometer fra Nittedal nedenfor jernbanelinja i skogen på veien mot Movann. Vi besøkte denne på tilbaketuren etter å ha besøkt tur posten på Movann. Mer om tur posten ved Movann kan du lese her. Det er en fin sitteplass like ved Slåttemyra. Noen av trærne var barket, antagelig var dette for at de skulle tørke på rot. Dette for å unngå at Slåttemyren skulle bli gjengrodd, og at tørre trær er bolig for mange arter som tildeles er utrydningstruet i Norge. Biotoper med tørre trær er også mangelvare her i Norge.

Litt om historien.

Dette er en rikmyr som ble brukt til slått og husdyrbeite inntil ca 1950. På denne myra vokser det blantannet 13 forskjellige Orkide arter. Sider denne myra er truet av gjengroing har det være nødvendig med skjøtsel av myren for å holde den oppe slik at ikke viktige sjeldne plantearter ville gå tapt, I 1981 ble Slåttemyra som er på 120 daa fredet som Naturreservat. Dette er grunnet det rike myrvegetasjon, det er også i område med kamborosiluriske bergarter. I 1996 var Slåttemyra preget av gjengroing, dette var særlig gjelden i kanten og de tørre delene av myra. Det ble derfor i 1997 satt i gang et arbeide for å restaurere den gjengrodde Slåttemyra. Det er blitt gjort årlig skjøtsel av myra, i form av slått og rakning av myra.  

Du kan lese mer om slåttemyra her

Movann

Movann.

I dag gikk ture til Movann et vann ved Oslogrensen. Denne gangen tok vi toget til Movann stasjon og gikk bort til turposten derfra før vi gikk tilbake til fots. 

Turpost 14, Knadden ved Movann.

Turmålet ligger omtrent 25 meter over Movann og ligger i Nittedal kommune. Dette området er også en vannskille da vannet fra Morvann renner ned i Maridalen til Oslo, mens vannet fra myre på østsiden renner ned mot Nittedal, Stedet er et av de eneste stedene som 4 veier møtes, og blir dermed en viktig knutepunkt for løypenettet i området.  Langs Nordre Movann går det en vi med navn Greveveie, denne går nordover mot almedalen og sydeover mit Snippen. 

Du kan lese mer om turmålet her. 

Turpost ved Aas Gaard

Aas Gaard
I dag tok vi turen til Aas gaard. Er en Gammel gård som ble bygget på midten av 1700-tallet. Men man kan finne skjøte på den så tidlig som i begynnelsen av 1700-tallet. Den ble kjøpt opp av Jørgen young i 1860. De nåværede driverne er femte generasjon som driver denne gården etter oppkjøpet. Mer om posten kan du lese her

Post 9, Aas Gaard.
Posten står ved begynnelsen av kulturstien mot Aas Gaard.

Tur til Abbortjern.

Abbortjern.

En liten rast før turen går videre.

I dag tok vi turen til et lite tjern som heter Abbortjern. Det ligger omtrent 3 kilometer fra Nittedal stasjon, litt innenfor et badevann som heter Holnippeldammen. Her fant vi en tur post ved en liten bru.
Mer om tur posten kan du finne her

Hvor skal vi gå for å komme vidre her tro?

Post 19, Brua ved Abbortjern. 

Litt velikehold av brua ved Abbortjern. Viss alle er med å holder i orden litt så blir det treivelig.

Fire poster på en tur i Kruttverket

Fire poster i Nittedalsturene runt  Kruttverket. 

Idag har vi vært på fire poster i og rundt Kruttverket. Her er bilder fra turen.

Post 13, Sønder Sagerud

Mer om tur posten kan du finne her

Post 23, Kruttbrua

Mer om tur posten kan du finne her

Post 10, Mekaninsk verksted.

Mer om tur posten kan du finne her

Post 2, Spritlagert ved Kongen

Mer om tur posten kan du finne her

Tur Kruttverket i Nittedal

Spritlageret på Kongen, Turpost 2 

Mer om tur posten kan du finne her

Kruttbrua, turpost 23

Mer om tur posten kan du finne her

På blåveis tur.

Fra Sørli til Ørfiske.

Denne gangen gikk turen opp lia til Ørfiske. Vi hadde hørt rykter om at det var tett i tett med blåveis litt lenger oppe i lia. Været var fint så vi tok med oss speilreflexkamra og dro opp for å finne Blåveis. Å Blåveis var et i massevis tett i tett over hele skogen. De ble en del bilder av disse vakre blomstrene både på opp og ned turen fra Ørfiske.

Ørfiske, det store vanntyveriet

Siden det på slutten av 1800 tallet ble et stadig økende behov for vann, i den gang Kristiania, nåværende Oslo. Ble det bygget en 1300 meter lang tunell fra Ørfiske til Almedalen. Vannet fra Ørfike havnet dermed i Movann og ble vidre derfra frakte via Maridalsvannet ned til i Akerselva. Dette førte til en betydlig mindre vannføring i Ørfiskebekken, noen som blantannet fikk konsikvenser for Nittedal kruttverk. Nittedal kruttverk tok kraften til sin drift  fra Ørfiskebekken. Ørfiskebekken har sitt utløp i Nittelva, som renner ned i Øyeren som er en innsjø i Akershus og Østfold. Denne insjøen dannes av i tillegg til Nitteleva, blantannet av Glomma og Leira. Det store vanntyveriet fra Nittedal, var en del av en stor omlegging av vannåren i Nordmark, som foregikk på begynnelsen av 1900- tallet. Det er et omfattende tunellsystem som omdirigerte forskjellige vann i Nordmarka, slik at mest mulig av dette kunne komme Oslo innbygger til god. Vannet ble balntannet brukt til drikkevann, som var et økende behov grunnet den store veksten av arbeidstaker i byen. Men også Tømmefløtings-industrine tregte en viss vannføring for at fløtingen skulle gå greit unna. Mer om dette kan du lese om her.