Vesle fjellet på Dovre.

Hemare vestlefjellet

I dag tok vi turen opp til Søre Veslefjellet. Turen gikk fra Rudølsveien ved første kryssingen av Rydølsåa og innover traktorveien til den andre å kryssingen. Siden det ennå er ganske mye snø i fjellet var det vanskelig å komme over Rydølsåa, så jeg tok av meg fjellskoene og vasset over i vann til knærne. Heldigvis var været strålende, med sol fra skyfri himmel og det var godt med en liten tur i en iskald bekk. Etter at vi hadde kommet oss over bekken tok vi til venstre opp noe som hette Sjugurslia. Dette er ei li som går opp mellom Hemare- og Inare Veslefjellt. opp mot Måsåhustjønne. Vi tok av fra Sjugurslia før vi kom til Måsåhustjønna og sette  retningen mot Hemare Veslefjellet.  Hemare Veslefjellet er det høyeste toppen på Veslefjellet med sine drøyt 1200 m.o.h. Her kunne du se bortover mot Dovre/Dombås i nordvest  og Dovreskogen i sørvest, i sørøst kunne du skimte Rydølsåa der vi kom fra. Det var en god utsikt fra denne toppen.       

Søre Veslefjellet. 

Turen vår gikk videre til Søre veslefjellet. Det er på denne toppen som Fysakboka er å finne. På denne toppen så man ennå mer av bygda. Man kunne så vidt skimte Rondane som stakk seg frem bak Storkuva og Skogsetrene.  Søre Veslfjellet ligger på 1174 m.o.h. og postkassa ligger på 1164 m.o.h. Da vi endelig hadde funnet postkassa var vi stolte over å ha klart den lange og bratte turen opp, og at vi har besteget nok en topp. 

På hjemveien tok vi en anen vei, ned Turtjønnboten og ned gamle seterveien til Svartdalesetrene og ned på veien mot kraftverket. På denne veien gikk vi gjenom en nydelig eventyrskog med masser av rare trær som kroket seg i alle kanter og gav plass for fantasien. Vi så også en kongeørn på veien. Den hadde sikkert reiret sitt oppe i bergveggen på veslefjellet. Vi var slitne og litt trette da vi endelig kom til bilen, men likevel var vi enige om at dette var en super fin tur i nydelig vær. Og nok et fysak mål er oppnådd.

  

 

  

Så et lite spørsmål til dere lesere av denne bloggen:

Hvilke turmålsposter er det i din komune?

Ut i skogen, opp i trærne.

Gøyalt på tur. 

I dag tok vi oss en kveldstur ut i skogen og opp i treerne. Det er viktig å ha det gøy på tur, samtidig som det å klatre i tær også faktisk er ganske morsomt. Man trener sansen til å se hvor man kan sette føttene og hender, samtidig som man også trener styrke i både armer og bein. Jeg for min del liker klatring både for å ha det gøy og som treningsform. Har du noen gang prøvd klatring? Her er noen bilder fra dagen tur.

Kveldstur på jakt etter de nære ting.

I dag tok jeg en nær tur der jeg fokuserte på de nære ting. Det er myr flått å se i naturen nå når det nærmer seg sommer. Blomstrene dukke opp alle steder, i alle forskjellige farver. Vis man tar en nærmere titt kan man se at de ligger ørsmå regndråper som danner et fint perspektiv på blomster og blader. Jeg tok noen bilder i dag av de nære ting.  

Har du noen gang godt så nært et blad at du kunne se regndråpen på det? Det er et eget lite kunstverk, små dråper på tynne blad og i små groper i stilker og på blomster. Ta en nærmere kikk på naturens hemmeligheter og se detaljene i naturen. Kanskje opplever du noe helt nytt på turen en det du trodde du skulle oppleve. Det handler om å bruke øynene på tur.

Padling på Selsvannet.

Padling på Selsvannet.

I år er det friluftslivets år og i forblindelse med dette har det i mai vært ute en konkurranse der du selv inviter med deg en venn til å prøve noe du aldri har prøvd før. Jeg tenke og tenkte på om det var noe friluftsliv-relatert jeg aldri hadde prøvd før, men jeg fant ut at det meste på land var gjennomført. Derfor måtte jeg legge hodet i bløt og finne på noe lurt siden dette er siste helgen i denne konkurransen. Noe av det eneste jeg ikke hadde prøvd var padling i kajakk, dermed måtte jeg til pers. 

Fra redsel til å ha det gøy.

Jeg innrømmer at det å padle en Kajakk var ikke i min fjerneste fantasi noe jeg trodde jeg skulle like. Men med god support og veiledning av min kjæreste Alexander, som forøvrig også eier kajakken turte jeg å begi meg ut fra tørt land. Jeg hadde ikke særlig lyst der jeg steg opp i kajakken fra land, men jeg måtte jo klare å komme meg litt fra land slik at jeg kunne få tatt dette bilde. Vannet var jo der ikke dypere enn at jeg så bunn og hadde jeg falt på magen uti hadde jeg ikke blitt vår på ryggen. Etterhvert turte jeg lenge og lenger ut. 

Med litt veiledning fra land og betryggende ord om å bli reddet vis jeg veltet, klarte jeg etterhvert å padle fremover og bakover, snu og bremse, styre roret på Kajakken, legge meg inntil land med litt hjelp og komme ut fra land. Jeg læret også hvordan man kjøre seg litt fast og kommer løs. Jeg begynte faktisk å synes det var gøy og jeg tror jeg var utpå vannet i nærmer 2 timer, noe jeg selv da jeg kom trodde kom til å være to minutter. Jeg ble nok litt stolt over meg selv som tok det så fort og jeg fikk skryt av kjæresten min som mente jeg var litt over snittet flink som nybegynner. Jeg gleder meg til å ta flere kajakkturer. Våt og litt kald gikk jeg i land slik at min kjæreste også fikk prøve å padle litt. Han vist meg hvordan man skulle gå oppi og ut av en kajakk uten å velte den. Han vist meg også hvordan man kunne padle sidelengs ved å bare ro frem og tilbake på ene siden av kajakken, kjøre opp på en sandstrand. Etter at jeg ble sammen med Alexander har jeg lært å like ting jeg ikke trodde jeg kom til å like. Men kanskje er utgangpunktet bra, siden jeg liker å være ute i frisk luft. Han har forsatt mange mål han vil at jeg skal klare følg med så får du se hvordan det går,

Rydølen-Langdalsetrene

Rydølen-Langdalsetrene

I dag tenkte vi at vi skulle finne nye steder å utforske. Derfor tok vi inn på Pilgrimsleden mellom Dovreskogen og Dovre. Da vi nesten var kommet til bygningshistorisk park fant vi en vei som gikk oppover i skogen. Vi tok denne og havnet opp ved noen sætre som er kaldt Langdalsetrene. På veien opp fant vi masse kilder som sildret langs veien alle steder.

Egentlig tenkte vi at vi skulle prøve oss på et fjell som hette Fremre veslefjellet, men vi anså det som litt for mye snø og litt for dårlig tid til at vi klarte å komme dit opp. dermed ble det bestemt at vi skulle gå ned igjen til bygningshistorisk park.  Da hadde vi  lagt bak oss en distanse på 1,3 mil, da var det godt å komme hjem til middag.  

På toppen.

       

Godt med en pust i bakken.

På vei nedover igjen.

Hybelutleie eller blokk?

Et gammelt fuglereie?