Kveldstur på utsikten

Utsikten

Utsikten på Dovre. 

Dette er en gapa huk som ligger  oppe i åssiden like ved Grimdalsveien på Dovre. 

På toppen av Lurven

Stor Lurven.
Jeg har aldri vært på toppen av Lurven på ski før så en gang måtte bli den første. Siden jeg har en kjæreste som har en ufattelig tro på at der det går an å komme opp på sommer, går det også an å komme på vinteren på ski. Derfor bar turen idag på toppen av storlurven. Jeg hadde ærlig talt ikke noe tro på at vi skulle komme opp på denne toppen på ski, men jammen klarte vi det. Utgangspunktet for denne turen var Skogsetrene. Fra denne toppen kan vi se utover mot Dovreskogen og Rosten. En fin tur i et supert vær, med den super kjæreste

Vardhø

På skøyteisen

På  glattisen.
Dovreskogen ligger Skøytebanen også kaldt Opstabanene. Skytebane finner med rett ovenfor den nedlagt jernbanestasjon på Brennhaug på andre siden av jernbanelinjen. Det er ikke en veldig stor skøytebane, men den er stor nok til å gå på skyter. Det er Dovreskogen Idrettslag som holder skøytebane oppe i drift. Den brøytes omtrent hver mandag i vintersesongen.













Kjærlighet på glattisen
Det er et hjerte i isen. Et hjerte som symbolisere kjærlighet. Kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet mellom dyr, kjærlighet til dem som er rundt oss og sist men ikke minst kjærlighet til vår vakre natur.

Åpen bakke, Dombås

For første gang på Slalåmski.

En gang må være den første og i dag var det min først gagn på slalåmski. Dette er kanskje på kanten av det man kan kalle friluftsliv, men jeg tar det likevel med.

Overnatting i det fri.

En kald natt.
I natt har jeg og Alexander vært på overnattingstur for å marker starten på friluftslivets år. Det ble mørkt før vi fant vår leirplass. Vi gikk ikke så vanlig langt den kvelden før vi fant vår plass for natten. med to varme soveposer, liggeunderlag og en jerven duk tok vi fatt på natta. En meget kald natt. Stjerne skinte over hodet på oss og det var halt stille i Trollskogen ved Lurven. Jeg hakket tenner hele natten så det ble en ganske søvnløs natt. Da lyset begynte å komme om morgenen var jeg så kald at jeg ikke klarte å røre meg. Det var som om alt blodet i kroppen min var frosset til is. man etter å blitt kommandert ut av soveposen å fått i meg litt drikke kom jeg meg såpass at jeg kunne være med på å pakke sammen. Så tok fatt på hjemveien i soloppgangen, med søvn ennå i øynene litt kaldere en planlagt. Nå har jeg fått i meg varmen og ser tilbake på opplevelsen som en fin tur. Jeg håper at jeg får mange fine turer i året som kommer.