Translate

mandag 15. februar 2021

Marka for alle, man kanskje ikke på samme sted.


Snøen som daler ned over turveiene. 
Hvert år er det samme diskusjon. Er det lov å gå i skiløypene? Svaret er vel litt uklart, men i de fleste tilfeller er det nok, Nei, det er ikke greit å gå i skiløypene, fordi det er som navnet sier skiløyper. Vis du bare skal gå noen få meter for å komme inn på sti, så gå i kanten. På yttersiden av sporene. Argumentene for å gå i løypa og for at folk ikke skal gå i løypa er mange. De vanligste er nok: de gående føler seg jaget ut av marka. At det er massevis av plass mellom klassisksporene, i det feltet som egentlig er skøyte/ friteknikk sporet. Jeg går jo her på sommeren så hvorfor får jeg ikke gå her nå? Jeg pleier å gå langt, det er ikke løyper som er lange nok for at jeg skal kunne gå på tur. Dere trenger vel ikke slette løyper for å gå på ski, la oss som går på beine også få gå der. De som går på ski mener, at fotgjengen ødelegger skiløypa. Dermed er diskusjonen i gang mellom de som går på ski og de som går på beina.

Skogen er stor nok til å deles
Jeg ser stadig vekk argumenter som peker på at alle turveiene er løpelagt på vinteren. Det er ingen steder for de som går på beina å gå. Folk legger ved kart fra skiforening å sier det ikke er markert noe annet en skiløyper. Ja det er ikke markert noe annet sen skiløyper i appen imarka, det er en appe med status for preppareing av skiløyper. Å jeg har lenge lurt på om det ikke kunne firnes en app for de som går på beina også. For det finns faktisk mange steder å gå der du ikke trenger å være borti en eneste skiløype. 
Eksempl. brøyter Løveskoled(markas største eier) opp mange skogsveier. De er fanatiske å å gå tur på. Ellers finnes det stier som er godt opp av hundeier, folk som trekker dekk og ander som går på truger å lager stier. Her er det bare å bruke nysgjerrigheten å finne en sti i ditt nærområde. For det er plass nok til alle i marka, men kanskje ikke på samme sted. Jeg tror at det vil ble mindre konflikter vis, de som går på beina finner seg andre steder å gå enn bare midt i skiløypa. Ja det feltet som ligger mitt mellom spora er en skyter/fristilløype. Jeg vil ikke jage deg ut av marka, men jeg vil bare at alle skal få ha en fin opplevelser. Det er skog nok til alle, vi trenger ikke å ødelegge for hverandre, gjør vi vel? 


En fot i begge leirer
Nå tenker du kanskje at jeg er en slik en som raser rundt på ski i marka, å vill alle de som av eller anen grunn ikke går på ski dit peppen gror. Men det er ikke det som er hensikten. Det var først i voksen alder jeg begynte å finne glede i å gå på ski. Jeg snøre like godt på meg vinterskoa for å gå en tur i marka som å gå rundt på ski. Jeg er ute hver eneste dag uansett vær. stor eller liten tur spiller ingen rolle. Jeg prøver hele tiden å finne nye steder, for tenk på alt det du går glipp av vis du ikke tørr å gå en annen vei. Jeg går konsekvent ikke på beina i skiløypa, må jeg gå der går jeg godt ut i kanten. Jeg vil at marka skal være for alle, selv om du går på beina eller på ski, men for at flest mulig skal få en god opplevelse må vi ikke ødelegge for hverandre. Jeg syns at det bør bli mer informert om stier som det går an å gå på beina og at det også settes fokus på. Hvordan det skal løses er jeg usikker på, men det må finnes en løsning. Det er mark nok til alle, vi må bare dele den på en litt beder måte på vinteren. Fysisk aktivitet er viktig ting for folkehelse så at flere kommer seg ut på tur er bare positivt.


Turforslag for de som vil gå på beina. 
Bymiljøetaten i Oslo.
Her brøyter vi i Nordmarka og Lillomarka:
🌲 Skar–Øyungen (østsiden av Skarselva)
🌲 Midtstuen–Tryvann
🌲 Hammern–Ullevålseter
🌲 Ullevålseter–Aurtjern–Blankvannsbråten–Nordmarkskapellet
🌲 Ullevålseter–Skjennungstua
🌲 Sognsvann rundt
🌲 Bogstad gård og rundt skogparken
🌲 Ammerud–Lilloseter
🌲 Badedammen–Steinbruvann
Her brøyter vi i Østmarka:
🌲 Ellingsrud–Mariholtet
🌲 Ulsrudvann–Rustadsaga–Skullerudstua
🌲 Rustadsaga–Ødegården
🌲 Bysetermåsan–Rausjø
🌲 Bysetermåsan–Vangen/Skjelbreia
🌲 Sandbakken P–Sandbakken sportsstue

Turforslag i Nittedal
Skytta-Lusevassan
Skytta- Lusevassan- Rundt Bleiktjern
Skytta- Lusevassan- Bodealputten
Skytta-Lusevassan-Romtjern
Skytta-Lusevassan og videre inn til andre vann i området.
Skytta- Dalsbekk-Lillosteter
Nittedal kirke-Tysilen
Nittedal kirke- Norder ovann og vidre
Nittedal kirke- veien opp til Jensrud
Kruttverket
Ivarsrunde, Sørli- Vokterboligen -svingbakken - Vokterboligen- Sørli
Rundt Holnippelen
Hakkadelverk- Ørfiske

Topper
Toppen av Bukollen
Toppen av Pareadiskollen

Frisbeegolf i Varingskollen 9 hull på vinterbanen.

Kom gjerne med turtips som kan gå på beine og bør føre på listen og kartlegges.

Følg meg gjerne på Facebook, her kommer jeg med turtips både på ski og beina. Her kan du også gi meg tips om steder du vil at jeg skal utforske.
God tur.





  
 


 

mandag 8. juni 2020

Godkjente bål plasser i Nittedal

Ved til bål plassene
Turkameratene Nittedal turlag forsyner i alt fem ulike plasser med ved i Nittedal. Veden på disse plassene er der til allmennyttige formål og skal bruke med fornuft. Det er den innerst ringen som skal brukes til bål fyring. Del på veden det kommer andre etter deg som også vil kose seg ved et lite bål. Til å fylle hver vedbu går det med en stor henger med klyvd ved. Denne veden har frivillig klyvd slik at andre skal få gleden av den. Det er lagt ned utealje timer med dugnad både på kløyving av ved, innkjøring og stabling.
Bruk den på plassen og ta de ikke med hjem. Vi er mange som vil ha glede av båtplassene. Vis folk ikke bruker veden med fornuft vil turlaget se seg nødt til å slutte å lever ved til plassen. Noes som vi alle helst vil unngå. Vil du støtte arbeide med bålplasser kan du vipse Turkameraten Nittedal. Du kan også bidra med å være med på dugnad. Her er det forskjellig oppgaver som man trenger frivillige til. Ta bare kontakt med Turkammeratene Nittedal turlag. 

Romstjern 
Ved demningen på Romtjern er det en offentlig godkjent bålplass, noe som vil si at det er lov å fyre bål her hele året. Bålplassen er laget på dugnad av Turkameraten Nittedal turlag, og består av en yter og en indre ring. Det er den indre ringen som skal brukes til å fyre bål, den yter er bare der for at man skal ha en ekstra sikkerhet for gnistrer. Hensikten med bålplassen er at man skal kunne fyre bål der gjennom hele året, også når det ellers er et generelt bål forbud. Dette skal være til allmenn bruk, slik at flest mulig kan få nyte godt av denne plassen. 


Det er også frivillige som har bygd vedbua som står ved bål plassen. Den blir forsynt med ved som frivillige har hugget, i regi av Turkameraten Nittedal turlag. I hver bu går det et stort henger lass med ved og det ligger mange dugnadstimer bak. Til glede for oss som er på tur i skog og mark.




Kjulstjern
Ved norenden av Kulstjen ligger også  Payhytta som i dag eies av speideren i Nittedal. Her finner man en offentlig godkjent bål plass. Kulstjern ligger 350 moh. og er et fint badevann. Kjultjern ligger sør for Sørskogen. For å komme til Kulstjen kan man kjøre til Sagtomta og gå over Brennberget da følger man Opptur til Sørskogen og vidre nedover derfra eller men kan velge å gå deler av turen på skogesbilvei. Velger men skogsbilveien er dette meget godt egnet for både barenevogn og sykkel. Man kan også gå stier fra både Slattum skole og Skytta barnehage.    

Kruttverket 

Like ved brua i gamle Nitedal krudtværk ligger den offentlig godkjente bål plassen. Selv bål plassen ligger nedenfor "veien", mens vedbua ligger på oversiden av "veien". Her kan man kose seg mens man høre kinntingen fra bålet og Ørfiskebekken som sildrer i bakgrunnen. Her nede kan man finne roen, selv om bebyggelsen er rett oppe på kanten. Er hale dalen idylliks mad mange kulturminner reddet frem av frivilligheten. Blant annet verdens eneste bevarte mekanisk kruttmølle. Det var drift her til ca 1970 åra.


Høldippen 
Ved badeplassen ved Høldippen er det en offentlig godkjent bål plass. Her kan man nyte lange sommerkvelder, med både bading og et lite bål. Eller kanskje man bare vil ta med seg middagen ut. Her kan man grille hele året, også mellom 15 april til 15 september da det ellers er restriksjoner på bål. Unntak er vis det er særdeles stor fare for skogbrann, når det er veldig tørt eller vis det blåser kraftig.




Rulse 
Ved badeplassen Rulse i Åneby er det en offentlig godkjent badeplass. Der du kan fyre bål hele året. Denne plassen ligger ved Rulse bro som går over Nittelva i Åneby. Landskapet rundt bålplassen er variert og Hakkdalelva som Nittelve blir kalt i denne delen av bygda slynger seg som nedover dalen i kulturlandskapet. Her kan man finne kroksjøer som et typisk for en Meridianer elv.


Tusen takk for noen fine bål plasser
Vi er heldige som har menneske som legger ned masse timer på dugnad for å opprettholde disse bål plassen. Bak hver enkelt bål plass ligger mange timer, med opparbeiding og tilrettelegging. Jeg er veldig takknemlig for at man kan komme til en plass der det er både ved, benker og en tilrettelagt bål plass der man kan fyre bål trygt hele året. Jeg vil gi en stor takk til de som gjør dette mulig. 



torsdag 14. mai 2020

Konge i Kruttverket

På topp på Kongen
Spirlagret på Kongen var det stedet der de hadde lagret sprit. Spriten skal ha blitt brukt til å fordrive vann fra krutt. Som de produserte her i Kruttverket. Kruttet ble laget av trekull, svovel og salpeter.  Arbeiderne i kruttverket sa "En gnist er det siste du ser- så er du en engel" Spritlagret ble gjenfunnet i 2014 og er i dag ryddet frem på dugnad. det er jordvoller inntil veggen og taket som var på Spritlagret Kongen var et ganske bratt møne tak. Det er markert "fjell" i postkassetrim sin app. Ellers er kruttverket absolutt vred et besøk. Det er lagt ned mange dugnadstimer nede.
Kruttverket ligger i Nittedal kommune litt ovenfor kommunehuset. 

onsdag 13. mai 2020

Nipkollen, Nannestad

Nipkollen
Dagen tur gikk til Nipkollen ligger i Nannestad kommune. Nipkollen er 544 m.o.h.(541 m.o.h. usikker måling). På toppen er det er det en turpostkasse som man kan skrive navnet sitt i, det finnes også en digital postkasse på Sjekkut appen.   








På tur opp
 Vi valgte å kjøre opp grusveien nesten til bommen, der parkerte vi bilen og syklet opp til enden på skogbilveien. Der parkerte vi syklene og gikk den siste biten opp mot toppen. Turen vår ble ca 3 kilometer lang og hadde en stigning på 227 meter.
Dette er noe annerledes enn tubeskrivelsen man finner på blant annet Ut.no. Tubeskrivelsen på ut beskrive en tur fra Kløverbakken og opp. Denne turen er på rundt 4-5 kilometer og har en jevn stigning på 260 meter.


Utsikt fra toppen
Jeg er nok blitt bortskjemt med tårn og høge fjell. For jeg var ikke helt overbevist over utsikten, men når jeg fikk summet med litt, var det ganske bra utsikt likevel. Man måtte bare gå litt rundt toppen. Vi kunne se Varingskollen klart og tydelig. Litt lenge nede kunne vi se Mistberget og Hurdalsjøen blenkte nede i dalbunnen. Etterhvert så jeg også Gardemoen, da det suste fly over hode på oss rett som det var.
Så med litt forflytting ble utsikten alt i alt ganske bra.

Hvitveisen blomster ennå
På turen opp så vi masse hvitveis. Noen av hvitveisen har en lilla nyanse, mens noen har en mer rosa nyanse i fargen. Men det skal vist nok bare være bare små variasjoner innad i arten. For etter navent å bedømme skal det vær som de fleste hvitveiser er hvit. Andre navn på Hvitveisen er Kvitveis, Kvitsymre og
på latin heter den Anemone nemorosa.





Stolt av å være på toppen

Følte meg i litt bra form da jeg kom på toppen!
 Postkasse på toppen


  Utsikt utover





























Turen anbefales selv om det kan blåse litt på toppen. 

God tur!