Nipkollen, Nannestad

Nipkollen
Dagen tur gikk til Nipkollen ligger i Nannestad kommune. Nipkollen er 544 m.o.h.(541 m.o.h. usikker måling). På toppen er det er det en turpostkasse som man kan skrive navnet sitt i, det finnes også en digital postkasse på Sjekkut appen.   








På tur opp
 Vi valgte å kjøre opp grusveien nesten til bommen, der parkerte vi bilen og syklet opp til enden på skogbilveien. Der parkerte vi syklene og gikk den siste biten opp mot toppen. Turen vår ble ca 3 kilometer lang og hadde en stigning på 227 meter.
Dette er noe annerledes enn tubeskrivelsen man finner på blant annet Ut.no. Tubeskrivelsen på ut beskrive en tur fra Kløverbakken og opp. Denne turen er på rundt 4-5 kilometer og har en jevn stigning på 260 meter.


Utsikt fra toppen

Jeg er nok blitt bortskjemt med tårn og høge fjell. For jeg var ikke helt overbevist over utsikten, men når jeg fikk summet med litt, var det ganske bra utsikt likevel. Man måtte bare gå litt rundt toppen. Vi kunne se Varingskollen klart og tydelig. Litt lenge nede kunne vi se Mistberget og Hurdalsjøen blenkte nede i dalbunnen. Etterhvert så jeg også Gardemoen, da det suste fly over hode på oss rett som det var.
Så med litt forflytting ble utsikten alt i alt ganske bra.

Hvitveisen blomster ennå

På turen opp så vi masse hvitveis. Noen av hvitveisen har en lilla nyanse, mens noen har en mer rosa nyanse i fargen. Men det skal vist nok bare være bare små variasjoner innad i arten. For etter navent å bedømme skal det vær som de fleste hvitveiser er hvit. Andre navn på Hvitveisen er Kvitveis, Kvitsymre og. 
på latin heter den Anemone nemorosa.





Stolt av å være på toppen

Følte meg i litt bra form da jeg kom på toppen!

 Postkasse på toppen

  Utsikt utover

Turen anbefales selv om det kan blåse litt på toppen. 

God tur!

Jakten på ditt eget sted

Jakten på ditt eget sted
Noen ganger vil man bare ha fred. Fred fra alle lyder og sanseinntrykk bare sitte helt stille å bare være i fred. Da er det viktig å ja et fristed der du kan være deg. Mange finner disse fristedene i naturen. Naturen er viktig for mange og den kan gi deg ro og fornyet styrke. For meg har naturen alltid vært et trykt og godt sted der jeg har kunnet finne fred og ro. Det er viktig at alle har muligheten til å bedrive friluftsliv æ. Ikke bare grunnet at man kan få en psykisk bedre helse, men også den mentale helsen er viktig for å kunne opprettholde presset i en ellers så stressa værdag. Fred  er viktig for at vi skal kunne slippe skuldrene og bli helt avslappet. Vis du  er veldig stresset en dag så  ta deg en liten tur ut før du legger deg å få påfylling av ro og stillhet. Det kan faktisk gi deg en natts bedre søvn slev om turen bare varer i noen minutter. Prøv å kom deg opp av stolen og ut  i naturen hva har du å tape.

Kliss, kalss til Harastein og Kongegrana

Ku dalen.
Navnet kudalen kommer av at det i tidliger tider var beite for kuene fra Ås gård. I dag er det ikke dyr på Ås som satser på golf folket i stedet. Likevel der det også mange fin turmuligheter på denne gården som ligger fint til på Østsiden av Nittedal. Kudalen er i dag et fint elgbeite og det bleir foret elg i denn dalen noe vi også fikk oppleve på turen. Det det kom noe som kan være en fjorkalv springende. Den hr helt sikkert blitt uttøtt av sin mor og var på leit etter noen å væer sammen med eller mat. Så kom vi og forstyrra den, vi så den ikke mer den dagen så den fikk seg nok en støkk.

Harastein
Det finnes to sagn om denne steinen og dens navn.
Det ene lyder slik:
"Det var en gang en harejeger som fikk los på en har med harebikje si. Denne bikja likk på det man kaller løs los så den sprang fritt etter haren, mens jegern fulgte med på losen og satt å ventet. Rett som det var sprang haren ned til en stor stein og hoppet oppå stein. Dit kom da ikke hunden opp og han mistet losen på denne steinen. Harejegern selv fant aldri igjen haren."

Det andre lyder slik:
"Det var en gang en harejeger som fikk los på en har med harebikje si. Denne bikja likk på det man kaller løs los så den sprang fritt etter haren, mens jegern fulgte med på losen og satt å ventet. rett som deet var krøp haren innunre en stor stein og bikkje etter, men haren var både tynner og ber til å finne vei så derfor kom den seg lenger inn i sprekken enn hunden. Derme måtte bikje tilslutt gi opp å lusket molefonken tilbake til eieren. Haren satt under stein til en følte seg helt trygg før den hoppet vidre i sine dager"

Kongegrana
Det var under krigen at det i Norge vokste fram en motsatnsbevegelse og for å signaleiser dette tok folk å risset inn H7 på forskjellige steder runt omkring i Norge. Dette var for å styrke motstanden og motet i disse 5 lange og tunge årene. Det ble også malt flagg på bergvegger for å vise motstand. Mange av disse flaggen finner du i Valdres, et av de finnes rett ovenfor Leira som er et stettsetd ikke langt fra Fagernes i Valdres. Kongegrana i Nittedal ligger noen huner meter ovenfor Harsteine på vei opp gamle Råskjøvein opp i langbakken og litt til høyre inn i skogen.

Hvile under tak
På Lyngås fant vi en super sittepalss med plass til 12 stykker. Der kunne vi spise maten vår og og kose oss under tak selv om regnet pøste ned. Vi satt bare å så på regnværet som plasket ned og koste oss med fortellinger og navneopprop. Det ble en vår, men dog hyggeig tur som jeg vil anbefale alle å væe emd på. Nærturen i Hakkadal starter altid fra varingkollen klokka 11.30 hver mandag. Møt opp å ta med godt humør.

Ravinelandskapet i Nittedal

Pilgrimsleden
Det er et sted i Nittedal der pilgrimsleden er innom. Dette er på grensen mellom Nittedal og Skesmo. Like ved Aaraas gård i Nittedal. Aaraas ligger helt sør i Nittddal ikke lang unna hallen på Hellerudsletta.







Ravine  landskapet i Nittedal

En Ravine er en mindre dal, med brate sider. Den er bitt dannet av løsavsettning fra fjell ved elveerrusjon. Dtte blir i Norge kallet en V da som er dannt i leireomåder. Denne formen fordal finner man som oftes i Områden runt Oslofjoden og Tronheimsfjorden. Dette fordi at man der finner en del leire etter at de var på havbunne under siste istid. Ravinelandskapet har i mange år blitt ødlagt av jordbruk da det er mer lønnsomt å ha flater jorder. Ravine er også enkle og flate ut siden de består av bare løsmasser.

Kryssingsted for farende folk.
Nedenfor Nesgutu ligger det et gammelt vadested. Her gikk det mange viktige veier fra gammelt av. Siden det ikke var stein på den siden som ravinelandskapet ligger måtte stein til elvekryssninge komme fra Gjelleråssiden. Det er trolig at vandestedet var viktig i eldre tider og det var trolig at Pilgrimsleden gikk her i tidligere tider. Man kan idag se rester etter vadestedet i elven, men det er mange som ikke et om dette og det er et av Nitteddals glemte skatter.  Elles var det mange som for gjennom Nittdal på veg nord eller sørover.
Det finnes mange gamle veier i kryss og tvers gjennom hele dalen. Det sies at Olav den hellige sente ut menn til Nittedal, men Nittedølene var ikke gode og ha med å gjøre så de slo dem tilbake. Som straff for at det ikke hadde vennlighet måtte de bygge en kirke der Nittedal kirke ligger i dag. Rester av den gamle ligger bavart i kjellen på den nye kirken. Litt lenger ned for vadestedet ved støm bru var det også et kryssningsted. Her gikk det mange ferger over elva. Dette var før bruene ble bygget. Fortellinger skal ha det til at da den føste brua kom ble den ødelegt av de som drev fergen. Grunne skulle være at de dermed ødela for forettninge dres noe som også var tolig siden de som drev fergene tente gode penger på å frakte folk over elva til dne andre siden. Det kulle ha vært så mange som 5 forskjellig steder de fraktet folk fr det som i dag er Skesmo til Nittedalsiden.



Den sinte laman. 

Har du hørt historien om den sinte laman på Nesgutu? Ikke, isåfall er det en sint lama på denn gården som jeg ikke huske navnet på. Denne laman er territoriell og liker ikke at folk trokke på  dens territorium og den mat som han spiser. Det skulle ha seg slik at denne laman som går ikke ved vadestedet er litt over gjennomsnittet sint og selv eien har repekt for dette dyret. Men her er en historie jeg har blitt fortlalt. Det var en gang at noen ungdommer hadde kantret med en kano ved vadestedet og brannvesnet ble tilkaldt. Brannvesnet kom i med fulle sirener og kom seg ned til de forliste, men da var det vist nok trokking i maten syens laman så han bestemte seg for at de skulle ikke opp igjen. Så sint var den at brennmenne ikke turte å gå mot den for sin egen sikkerhet. De måtte ut i elva alle sammen både de forlist og brannmenne. Omsier fikk de sneket seg på ander siden av gjerdet og opp. På veien ble de forfulgt av en ilsint Lama som ikke hadde tenkt å gi opp kampen om hvem som var skjefen på det jordet. Så vsi du en gan sk ned å se på vadestedet så bank på døra eller ring til gåreiern så fjerner hun mer enn villig den sinte laman så du kan gå i sikkerhet og kose deg i det fine landskapet.

Flykningetur til Valpedjupet.

Brua ved kongskog

Valpedjupe

På jakt etter motiver

Kveldstemning ved Lågen.

Lurven

Våryr Bakke å.

 Blåfilol fryd 

En merkelig stein.

Et lite Grantre med mye kongler.

Hjerte stubbe.

Søster kirkene på Gran

Søsterkirken på Gran

Søstern kirkene ligger på Granvolden i Gran kommune. De ble bygget på i 1100-tallet i romersk stil og har senere blitt påbyg i gotisk stil. Det å beyyge to kirker ved sien av hveransder sees på som noe merklig i vår tid, men i i eldre tider var dete ikke et uvanlig syn. Søterkirkene og Steinhuset er den eneste profane stenbygget fra middelaldren i Norge og her dermed en av de viktigeste nasjonale verdien vi har i Norge. 

Mariakirken

Maria kirka er den elste kirken. Som navet kenskej tilsier er denn kirken vigd til jomfru Maria som var Jesus mor. Ariktekturen er grohugget stein og er enkel. Kirken ble i en periode brukt som gravkapel. Den ble 1990 og de ble det satt inn i glassmaleri i øsviduet som er tredelt. I dg blir kirken ofte brukt til konserter og kulturelle arrangsemanger, mye grunnet sitt barokkorgel.  

Nikolaikirken

Nikolaikirken er viet til helgen St. Nicolaus som er skysegeln for veifarende. Kirken er bygget som en sasilika og en liten katedral. Det er denn som i dag er sogenkirken. Kirkeklokken er plasert i et frittsående tårn. Dette tårnet er knyttet til resten av muren som tidliger omsluttet kirkene som oppreinnelig var 3-4 meter høy.

Valgkirke

Ved en av kirkeporetene til kirkene står et skilt som ble satt opp under grunnlovsjubuleiet der det står at kirken ble bukt i først runde av valget til rikforsamling i 1814. Dette er dermed Norges første najonale valg.

Granvolden

Granvolden har siden hedniesk tid vært et møtested og et mitpunkt for Hadafylket. Hadafylket bestod av Hadeland, Toten, Land og sønder delen av Valdres. Trolig møttes bønder for å ha blotsfest her på Granvolen. Det øverste gudhoved var også lokalisert på enne plassen i gamle tider. Platået granvolden hett i gammel tid Sanne som betyr møtepalss eller samligsplass. Den bergenske hovedveg og den gamle kongevegenknyttes sammen med ein sørevest som i 1997 ble 1997 ble reetabelert i som pilgrimsleden. Selve området har et meget spesielt landskap.

Sagn tilknyttet kirkene 

Det er mange sagn og hitorer knytte til disse kirkrene og området runt de. Det første som ble nedskrevet ble nedskervet i 1732 og lyder slik:

"Efter Traditionen siges at de 2 Grans Hoved Kircher er oppbyggede af 2 Søstere, og det saaledes at den Søndre Kirkche (Mariakirken) først er opbygt af den eldste Søster, hvoretter den yngste har bygget den Nordre (Nicolaikirken) større og bedre indrettet og Kostbarere. Derefter skal den ældste igjen have ladet opbygge et af Steen bestaaende Huus paa Præstegaarden (Steinhuset)."

"Andre beretter at er skulle have været 3 Søstre, af hvilken den ene var fattig og derfor ladet opbygge nevnte Steenhuus som et Capell." (Grans Kallsbok 1732)."

"Gravplassen har blitt brukt siden middelalderen. Runesteinen, bak Nikolaikirken, er fra rundt 1050 og innskrifta lyder slik: ”Aun sønene til R... reiste (steinen) til minne om Aufi, bror sin. Gud hjelpe Aufi’s sjel."