Translate

mandag 29. juni 2015

Skodde over Gudbransdalen.

Lekende natur.
Noen ganger kan man finne fine bilder som forandre seg fra sekund til sekund. Et skoddebilde kommer aldri tilbake. Det kan se ut til at fjelle står uten fot og tårn som står ut av skodden. Skodden ser ut som røyk eller kan legge seg som en dekke og speile seg som vann.



lørdag 27. juni 2015

På Slåsetrene

Slåvegen  

Slåveien går fra Dahle på Otta til Sel. Denne veien har en fantastisk utsikt både ned i Gudbranbsdalen og mot Rondane. Oppe på setrer er det store områder med dyrkamark. Man kan også se at det er stor forekonster av kifer i området. Det er sett opp skilt over alt om at det ikke lov å ta med skiferheler fra stedet. Skifen i dette området har et rødlig skjær og er nok det man kaller Otta skifer. Tolig er det Ottaskifer man ser utenpå Dovre kirke i dag.





Gauklihaugen.








Fysak mål, Stordalsmåsåhuset

Stordalsmåsåhuset. 
I år er et av turmålene i Dover Stordalsmåsåhuset. Dette måsåhuset ligger på vein opp til Kuva på Dovreskogen. Men hva er egentlig et måsåhus? Et måsåhus er et hus der men overnattet når man var ute og tok måsås, eller det som vi i dag kaller lav. Det var i stordel Kvitkrull som ble brukt til å ekstrafor til dyrene. De brukte egne måsåriver til å ta måså. Man rakte måsåsen med rive opp på et måsårep, som man lager en haug med lag på lag. Etter at det er blitt en passe stor haug merker man den med gårdsmerket og byggen på neste lass. Disse lassen ble liggende å frosse til vintren da de ble hente med slede og kjørt hjem til gården. Grunne til dette skal ha vært at det er letter å frakte et forssent lass og det er letter for både folk og het på dnn måten. Dette arbeide tok ofte fler dager og derfor tregtes det buer inne i fjellet slik a man hadde et sted å søke ly og sove. Det hente også at de overnatta når de hentet hjem lassene. Hver gård hadde vært sitt merke og hvert sitt sted det tok måså. Dermed viste hver enkelt hvem som eide måsålasset som lå der. Dette var et viktig tillegsnæring til kyr sammen med lauv og hestemøkk. I dag brukse buen mest som hytter.















fredag 26. juni 2015

Kvelstur på Snauhaugen

Snauhaugen.
I dag tok vi en kvldstur opp på Snauhugen. Trolig kommer navent av at dette var en haug som var snau for trær også i gamle dager. Haugen er lett ankommelig fra Skogetrene og passer godt for en liten kveldstur. Ankomsten er ikke noe særlig bratt, men man kan bestige toppen fra mange vinkler og gjørt turen bratter eller lengre. Gamle lia fra Dovreskogen kommer opp på sørsiden av haugen.

 

Vardfjellet

Vardfjellet 
Siden Sole skinte tok vi oss en tur opp på Vardfjellet. Her firnnes det bok man kan skrive i og det er også turmål for Sel kommune. Dett er en av de fjellen je ghar vert mest på gjennom mitt liv og det hender ofte at jeg tar meg en tu opp hit for å se etter husdyr på Høvringen. Fjellet ligger melom Sel og Dovre. Og er også fjellet om skiller Skogsetrene fra Høvringen. Man kan komme opp på det fra både Hørvringe og Skogsetrene. 



onsdag 24. juni 2015

mandag 22. juni 2015

Hurumlandet rundt og Skapertjernet.

Hurumlandet rundt.
Vi tok en liten biltur som kalles Hurumlandet rundt eller rundt Drammensfjorden. Det var en fin tur med fin sol og noe regn. på veien gikk vi litt småturer fra bilen og så på dyre og plantelivet. Vi så blant annet over 50 knoppsvaner som lå å svømte på en gang, mens de beitet antagelig på sjø gress . Over Svelvik-strømmen tok vi ferje. og kjørt videre langs vannet tilbake til Lier.













Skapertjern.
I dag to vi turen til et sted som hette Skapertjernet i Drammens marka. Turen var omlag en kilometer lang og en fin kveldstur. Det ble en del regn på turen, men det var fin temperatur så det gikk bra.



søndag 21. juni 2015

Turmål på Romriksåsen.

Turpost 17, Varpkollen.

Varpkollen er 520 m.o.h og ligger på grensen mellom Nittedal og Lunner kommune. Like ved denne kollen ble ble den siste Bjørn i Hakkadal skutt i 1856. Vi gikk opp en gammle tømmervei som ble brukt i dette området til å få ned tømmer fra skogen. I denne lia var det så bratt at men måtte bruke bremsesko på "geita", dette er en noe man sette på sleden til hesten som bruktes for å dra tømmer.
Ti på topp tur, Romerike, Rundkollen.
Minnevarde på Rundkollen.
Rundkollen er 592 m.o.h. og fra denne kan man se helt til Gardermoen. Det sies også at mann kan se 7 prestegjeld  fra denne toppen. Rundkollen  er også et naturreservat, det vil si at det er den strengeste verneformen i Norge. Dette reservatet omfatter også deler av Varpkollen og de omkringliggende områdene. Hele resservatet ligger på over 500 meter over havet. Det er også en minnerøys på Rundkollen, ved siden av denne er det skrevet AM 29. Dette er ei røys til minne om en guttunge som omkom på denne toppen, hans bror var opp på denne toppen ifjor og over 90 år gammel.
På tur med Turkameratene Nittedal turlag.
Turen fra Varpet skytebane til toppen av Rundkollen var vi med Turkameratene Nittedal turlag. På veien ble vi fortalt en del historie av en som hette Halvor. Han sa at han var så gammel at han hadde vært med å kjørt tømmer med hest. Første rast ble på Varpkollen, her kunne vi se utover Nordmarka, vider gikk turen forbi Kolltjern og Vivangtjern før vi nådde turen høyeste punkt på ca 595 m.o.h.. Her ble det foreslått å klatre opp i et tre for å komme over 600 m.o.h., men vi klart oss med de høydemeterne vi hadde. På turen var det med folk i alle aldrer. Tilsammen var vi 48 stykker og 3 hunder i forskjellige størrelser.  På toppen av Varpkollen og Rundkollen fikk vi medaljer av Milli. 

Bli Lommekjent turmål, Rundkollen
Bukollen.

Turmål 25, Bukollen.
Bukollen er 522 m.o.h. Dette er et fint utsiktspunkt over Hakadal og Nordmarka. Man kan se Bukollen fra nede i dalen, men man får ikke inntrykk av utsikten derfra, den må oppleves og føles. Turposten kan nås ved å ta utgangspunkt ved Aas gård og følge blåmerket sti opp. Man kan også ta en runde og komme opp på Bukollen iløpet av den runden. Mange muligheter til en fin opplevelse. Det har vært 10 på topp på Bukollen, men i år er postkassen lånt ut til Turkameratene Nittedal turlag. Dette er fordi de ønsker å ha en bok på denne toppen. Det står forsatt ti på topp på postkassen.

Turmål 1, Damsortungen.
Damsortungen er en demning som ligger mellom Sortbråthøgda og Høybråtryggen. Demningen ble bygget i 1885 og er med dette 130 år gammel. Denne demningen skulle sikre jevn vannføring ned til Aas gård der det lå både sagbruk og kraftstasjon. Demningen er bygd av store steinblokker og er i seg selv et fint syn,
Mer om demninga kan du lese her