Translate

torsdag 14. mai 2020

Konge i Kruttverket

På topp på Kongen
Spirlagret på Kongen var det stedet der de hadde lagret sprit. Spriten skal ha blitt brukt til å fordrive vann fra krutt. Som de produserte her i Kruttverket. Kruttet ble laget av trekull, svovel og salpeter.  Arbeiderne i kruttverket sa "En gnist er det siste du ser- så er du en engel" Spritlagret ble gjenfunnet i 2014 og er i dag ryddet frem på dugnad. det er jordvoller inntil veggen og taket som var på Spritlagret Kongen var et ganske bratt møne tak. Det er markert "fjell" i postkassetrim sin app. Ellers er kruttverket absolutt vred et besøk. Det er lagt ned mange dugnadstimer nede.
Kruttverket ligger i Nittedal kommune litt ovenfor kommunehuset. 

onsdag 13. mai 2020

Nipkollen, Nannestad

Nipkollen
Dagen tur gikk til Nipkollen ligger i Nannestad kommune. Nipkollen er 544 m.o.h.(541 m.o.h. usikker måling). På toppen er det er det en turpostkasse som man kan skrive navnet sitt i, det finnes også en digital postkasse på Sjekkut appen.   








På tur opp
 Vi valgte å kjøre opp grusveien nesten til bommen, der parkerte vi bilen og syklet opp til enden på skogbilveien. Der parkerte vi syklene og gikk den siste biten opp mot toppen. Turen vår ble ca 3 kilometer lang og hadde en stigning på 227 meter.
Dette er noe annerledes enn tubeskrivelsen man finner på blant annet Ut.no. Tubeskrivelsen på ut beskrive en tur fra Kløverbakken og opp. Denne turen er på rundt 4-5 kilometer og har en jevn stigning på 260 meter.


Utsikt fra toppen
Jeg er nok blitt bortskjemt med tårn og høge fjell. For jeg var ikke helt overbevist over utsikten, men når jeg fikk summet med litt, var det ganske bra utsikt likevel. Man måtte bare gå litt rundt toppen. Vi kunne se Varingskollen klart og tydelig. Litt lenge nede kunne vi se Mistberget og Hurdalsjøen blenkte nede i dalbunnen. Etterhvert så jeg også Gardemoen, da det suste fly over hode på oss rett som det var.
Så med litt forflytting ble utsikten alt i alt ganske bra.

Hvitveisen blomster ennå
På turen opp så vi masse hvitveis. Noen av hvitveisen har en lilla nyanse, mens noen har en mer rosa nyanse i fargen. Men det skal vist nok bare være bare små variasjoner innad i arten. For etter navent å bedømme skal det vær som de fleste hvitveiser er hvit. Andre navn på Hvitveisen er Kvitveis, Kvitsymre og
på latin heter den Anemone nemorosa.





Stolt av å være på toppen

Følte meg i litt bra form da jeg kom på toppen!
 Postkasse på toppen


  Utsikt utover





























Turen anbefales selv om det kan blåse litt på toppen. 

God tur!

tirsdag 12. mai 2020

Stolpejakt på Eidsvoll- Minnesund

Eidsvoll- Minnesund
I dag gikk turen på stolpejakt på Minnesund. Andre siden av Mjøsa fra der vi bor nå. Du kan skimte huset lang oppe i lia på andre siden. Vi bestemte oss for å sykle siden det ikke var så langt. Været var ikke av det beste da det haglet litt nå og da. Målet for dagen var å ta alle de ti stolpene som på karte over område, noe vi også klarte. Selv om det ble en litt vel våt opplevelse for meg, da jeg presterte å falle ned i en myr i min iver for å få tatt noen fine bilder av blomstene. Slik er det når men blir litt for 
ivrig på fine bilder. Men tross at det var litt kaldt i været ble jeg ikke så veldig kald før på slutten av turen. Når man drar på stolpejakt er det ofte man oppdager mange fine steder som man ellers ikke ville oppdaget. Som dette fine vannet som ligger like ved veien på Minnesund. En liten idyllisk perle med fugleliv, som vi eller ikke ville oppdaget. Eller den fine gapahuken ved skistadion på Minnesund. 
Gapahuken bærer navnet Jan Steinars plass. Det ser også ut til at det er installert lys inne i gapahuken. Noe som er spesielt. Kansjer er den oppkallet etter den som satte den opp her eller for å øre noen fra stedet. 
Hvitveis
Hvitveis i mange former og farger.
Hvitveisen er en plante i Soleiefamilien og danner ofte et hvitt teppe over skogbunne tidlig om våren før den blomster av. Hvitveisen har en sterk giftig saft. I folkemedisin ble denne blomsten brukt til urindrivande og hudirriterande middel. Det ble også brukt mot både gikt og tannverk
















Bekkeblom
Noen Bekkeblomer lokker med sin pryd. Plopp sa det for fotografen, men kamra var helt og tørt. Mon tro om Bekkeblommen lo der de står med beina godt plantet i vann. Bekkeblom tilhører Soleiefamilien. Den vokser ofte på fuktige steder som i grøftekanter opptil 1200 m.o.h. Den blomster i Mai-Juni Hele planten er giftig. I folkemedisin ble planten brukt mot hoste, forkjølelse, anfall, eksem, små vorter og mot hjerteplager. Bekkeblom er ogsådyrke frem som prydplante for bruk i hager.


Påskeliljer

En Påskelilje titte fram mellom steinene. Se på meg! Den hadde selskap av flere som ville skyte ut litt lenger ned. Mon tro hvordan den har kreket seg helt opp hit. Kanskje her noen plantet den, tatt den med i hageavfall eller kanskje den bare vokser vilt i på denne plassen uansett er det en fin opplevelse for det er jo nydelige. Det finnes mange slag påskeliljer i verden dette er nok den flest forbinde med navet.

mandag 11. mai 2020

Ti på topp, Vardehøgda i Nes, Vester Fennstad, og noe av områder rundt.

Vardehøgda i Nes
I Nes kommune er det to topper som bære navnet Vardehøgda. Den ene ligger på Vester Fennstad, og ligger på grensen mellom Nes, Eidsvoll og Ullensaker. Den er 360 m.o.h. For å komme til denne toppen må du kjøre veien mellom Eidsvoll og Bårrud. Like ved Sandaker gård må du ta av opp Brattrupvegen. Brattrupvegen er en veibom med 50 kroner i avgift, følg veien opp til parkeringen på Amerudbråten. Fra Amerudbråten følger du merket sti opp til Vardehøgda. Den ander toppen ligger i Østere Fenstad, og er 410 m.o.h. For å komme til denne er det merket sti fra parkeringsplassen ved Vika. 
Toppen vi besøkte er Vardehøgda i Vester Fennstad. På denne toppen står det et 13 meter høgt utsikttårn med en fantastisk utsikt. turen opp i tåren skjer på eget ansvar. Herfra kan man blant annet se både Røvekollen, Varingskollen og Minneåsen. I følge Nes kommune sin nettside kan man på en godværsdag se halve Østlandet. Vardehøgda er en lett gått tur som passer for alle. Enten man velger å kjøre opp til Amerudbråten eller gjøre som oss å sykla fra bommen og opp. 



Turen er ca 3 kilometer lang på fin kupert sti fra Amerudbråten parkeringsplass. Velger du å starte nede ved veibommen er turen 6 kilometer lang, hvorav første 3 kilometer er oppover grusvei til Amerudbråten, derfra følges samme sti som fra Amerudbråten. Stien er godt kloppet på bløte partier av frivillige. Man kan også velge å gå til utsiktstårnet på Hasleråsen, en tur på omtrent 6 kilometer fra Amerudbråten. Vær oppmerksom på at antall kilometer VardehøgDa- Haselråsen er feil på skiltene på bile, men det blir rette opp med nye skilt.



Utsikten fra Vardehøgda tårnet


















Langt ned fra det 13 meter høge Vardehøgda tårnet

 Takk til de frivillige
Da vi kom ned igjen til veien, møtte vi på en gjeng med frivillige. De var på vei innover for å kloppe de stedene som ikke var skikkelig kloppet. De var veldig glad for at folk hadde glede over arbeidet de gjorde. De var tydelig stolte over området og tipset oss om flere fine steder i nærheten vi kunne besøke. Takk for at dere og mange ander bruker av fritiden deres til å gi oss turgåere en ennå bedre opplevelse. Uten de som hver år bruker mange dugnadstimer på å rydde, merke, skilt, kloppe og legge til rette hadde turen blitt mye vanskeligere. Takk til dere som gjør min og andre turgåere tur ennå bedre. Vit at jeg setter umåtelig pris på den jobben der gjør. 


Kysse steinen


Slakteplassen- Gapahuken på Høgmyra
Etter at vi kom ned til veien, fikk vi tips om at vi burde sykle til Slakteplassen, og vidre inn til Gapahuken på Høgmyra. Grusveien stopper ved Slakteplassen og derfra er det en traktorvei inn til gapahuken på Høgmyra. På Slakteplassen stod et også en gapahuk og nedenfor var det en hytte. Den stod opp og inn på veggen hang det et gavebrev datert Hofseth 15 februar 2003. Vorma vester utmarkslag skal få disponere hytta fritt, mot at de holde den i stand. Skulle Vorma Vester Utmarkslag bli oppløst skal hytta gå tilbake til nedre Hofseth.
Historeien om hytta: "Hytta var tidligere 1/4 av starburet som stod på Nedre Hofseth og bel flyttet opp til Bergebråten(Slakteplassen) 1 mai 1997. Det var da Håvard Engebretsen og Rolf Bjørke som stod for sleve flyttingen. Grunntanken til Håvars og Rolf er at hytta skulle komme almenheten til gode. Her skulle de kunne søke ly i dårlig vær, eller ta en hvil på sin tur i skogen. Det ble utført flere dugnader på oppsetting av hytta der den nå står. 
Rolf Bjørke,Håvard Engebretsen, Lars Owren, Ottar Johansen, Morten Brekkell og Kjell Granmo har bidratt med materialer og dugnadseinsats med hytta for å få den på plass og i brukbar stand."  
Hytta er noe glissen da man enkelte steder ser gjennom veggene. Kanskje er dette fordi det i opprinnelsen var et stabbur. Eller at arbeider har hatt det litt travelt med å sette den opp. En fin hytte å søke ly for regnet og verd den titt innom om man er i området.
Vi tok sykklene fatt og sykla traktorveien inn til Høgmyra og gapahuken der. Inne i gapahuken var det små vinduer som var store nok til å ta bilde ut gjennom. Kanskje er dette brukt til å fotografere fugler på myra om våren. Det var også et tregulv som man kunne bruke til liggeplass. Kanskje er det både orreleik og tiurleik på denne myra hvem vet. De var isåfall ikke tilstede når vi var der. Men det hadde vært gøy å fått sett en ekte tiurleik en gang.



Nordbyhytta
Ved en nærmer kikk på kartet fant jeg en liten tur til et sted som het Nordbyhytta. Historien om denne hytta har jeg ikke funnet, men det lå et bilde av Gamle Hvam inne i hytta. Gamle Hvam er en museums gård under museumemne i Akershus. Monn tro hvorfor et bilde av Gamle Hvam har havnet i nettopp denne hytta. Hvis noen som leser dette vet historien omkring hytta er det bare å skrive den i kommentaren under.
Det hadde vært morsomt å vist hvilke tilknytting denne hytten har til Gamle Hvam som jo har vært en storgård på Rommerike i sin tid. Møblene inne i hytta synes også å være gamle. Muligens fra 1700-tallet, på grunn av profilen som er brukt, men vi fant ingen dato merking på de og dermed kan det ikke sies for sikkert. Hytta er trolig også bygd med en lafteteknikk som er sjeldent for dette området. En hytte som absolutt trenger litt ekte kjærlighet. Det går ikke sti opp til hytta, men følger man skogmaskinsporene litt nedenfor Slakteplassen ligger den rett inne i skogen bare få hunder meter fra Slakteplassen.