Is på Høldippelen.

Om Movann til Flyvraket.

Avsluttning av Nittedalsturene.

Jeg og Alexander ble bedt om å ta ned noen av Nittedalstuern sine turmål for 2015. Vi ble snet til Flyvraket for å ta ned posten som avr opp på Hansakollen som ligget like ved Movann.

Tur ned til Rotnes

I dag bestemte vi oss for at vi skulle ta en tur ned til Rotnes skole. Dene skolen liger litt nedefor Nittedal stasjon. Vi bestemte oss fo å gå gjennom et hogsfelt der det var en lite sti å gå på. Stien var velig våt men vi fikk en fin utsikt mot de mer sørliggende delen av Nittedal mot Oslo. 

En historisk bru.

Grøss og gru i Kruttverket.

Grøss og gru.

I kveld var det klart for grøss og gru i Kruttverket. Et alternativ for små og store til å gå rundt å banke på fremmede dører og tigge om godteri. Det var barnas turlag Nittedal som arrangsjert det. Det var en reflexløpe i Beverens rike i skogen ved Waagedamm øvers i kruttverke. Turen begynte ved barnehagen i Kruttverket og gikk forbi Søndre Sagerud og inn i Beverens rike i kryss og tvers, med litt godteri og skumle effekter ned mot kruttmølla. Der følgte det veien mot Kruttbrua og oppover mot bålplassen der det ble servert poppkorn, kaffe og solbærtoddy. Det var også sang både underveis og på bålplassen. Det ble også en liten quiz om opplevelsene underveis og en sang på tampen. Det var omtrenr 250 deltagere på arransjemanget som ble arransjert fo andre gagn på rad. Et fint arrensjemant.

Spøkelseshistorie.

"Det var en gang to jenter som het Inga og Helene. De var bare 10 år gamle, men hadde jobbet i snart 2 år allerede. Jobben deres var å vaske nedi folkestua som ligger neders i Nittedal kruttverk. Jentene bodde på Jenserud og det var ingen som pleide å følge de hjem eller hente de, men de pleide å holde hverandre i hendene mens de gikk hjem. En kveld hadde de blitt veldig sent og da de gikk sa en av de gamle damene som bodde i folkestua at hun skulle fortelle dem en ting før de gikk. Hun fortalte at det gikk igjen en fyr fra Mo oppe i skogen og lette etter hunden sin som hette Bamse. Man kunne se ham som en hvit sygge der ham for. Fordi at der var så sent forslo Inga at de skulle ta snarveien forbi kruttmølla. Jenten var redde og Inga sprang alt hun kunne opp stien ved kruttmølla. Da hun var kommet opp på toppen merket hun at Helene ikke lenger var bak henne. Kvistene var som tenner og klør mot henne og hun begynte å rope på Helene. Helene, Helene slutt å tull da. Men Helene var ingen steder og plutselig så hun en hvit syhge komme mot henne den kom næremer og nærmere og Inga, selv om Inga klamret seg mot treet virket det som den kom for å ta henne. Inga ble så redd at hun sprang hjem. Jeg har mistet Helene sa hun da hun kom løpende hjem. Jeg tørr ikke gå tilbake for jeg møtte den mannen fra som går igjen fra mo. Faren hennes og to eldre brødre samt faren til Helene dro ut for å lete, men de fant ikke Helene noen steder og bestemte seg for å lete mer dagen etter. 

Dagen ette begynte de på nytt å lete og da fant de henne utslitt gående mot hjemme. Hun fortalte at hun igår hadde gått seg vill i skogen, 

da hadde hun møtt den gamle mannen og han hadde tatt henne med til den røde hytta si og idag tidlig hadde han og hunden hans bamse fulgt henne et stykke på vei."

På Vardfjellet med Åsne

På toppen av Vardfjellet.

Bildet: Åsne Etterstad

Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ta med Åsne på toppen av Vardfjellet, som ligger 1116 moh. Derfor tok vi beina fatt sent på kvelden og tusle opp på Vardfjellt. Jeg mente det skulle gå, men det var nok litt lite tid til å få se på utsikten, men vi tok det med godt humør og sa at vi hadde isåfall turen. Åsne er verdens beste turkamrat og veninne. Detter er også siste turen sammen med Åsne her på Dovreskogen for i morgen drar vi sammen nedover mot Oslo.

På tur på Skogsetrene

Latterfull tur på Thokampen og Pilleaguritoppen

Besteveninna min Åsne hadde bestemt seg for å ta turen oppover til Dovreskogen. Hun liker også å gå på tur så da mått vi jo vise henen noen av de fine steden vi har vært på. Denne dagen gikk turen til Thokampen og Pillarguritoppen på Sel. Her er bildene fra turen med meg, Alexander og Åsne.

Mostuguberget

Rundtur ved Mostuguberget

I dag tok vi oss turen opp på Mostuguberget. Her skal det være en Geocac, med hjelp av appen på mobien fant vi ut hvor den var og fikk signert den fø vien gikk ned igjen. Siden vi ikke var alt or litene tok vi oss en liten ekstra runde for å komme tilbake til bilen. Her fant vi en foss og en veldig stilig bro. Turen var fin og kan godt gås på en liten kvelsøkt. Det anbefaes og parkere nederst i Kruttverket og gå stien oppover. På toppen av berget er det fin utsikt mot rådhuset og sørover i Dalen. Et lite punkt som kan greies av de aller fleste.

Kvenåe på Lesja

Geocac ved Kvenåe.

Jeg bestemet meg for siden det var så fint vær og det ennå var en stund til vet bel mørk kunne jeg like godt ta å gå meg en tur. Denne gangen gikk veien til en geocac som ligger ved Kvenåbue på Lesja. 

Kvennåbrue. 

Selv brua er ei saksebru som er blitt bygd på dugnad av folk i greda runt Kvennåe. Kvennåe stuper seg i bratte stup nedover mot dalen og for å komm hit opp kan du enten ta bilen fatt et stykke eller velge å gå fra dalbunnen. Det er bratt vei opp og mange høydemeter, men det er et int sted med utikt både til Dovre og Lesja. Grunn til at åa heter Kvennåe er at man i gamle dager brukte denne bekken som kraft for å drive en kvær som man kvrente korn til mjøl på. Det er kjent at det har ligget 9 kværener lags åa. Alle disse er nå borte etter at det ble tatt av en stor flomm i 1936.