Grøss og gru i Kruttverket.

Grøss og gru.

I kveld var det klart for grøss og gru i Kruttverket. Et alternativ for små og store til å gå rundt å banke på fremmede dører og tigge om godteri. Det var barnas turlag Nittedal som arrangsjert det. Det var en reflexløpe i Beverens rike i skogen ved Waagedamm øvers i kruttverke. Turen begynte ved barnehagen i Kruttverket og gikk forbi Søndre Sagerud og inn i Beverens rike i kryss og tvers, med litt godteri og skumle effekter ned mot kruttmølla. Der følgte det veien mot Kruttbrua og oppover mot bålplassen der det ble servert poppkorn, kaffe og solbærtoddy. Det var også sang både underveis og på bålplassen. Det ble også en liten quiz om opplevelsene underveis og en sang på tampen. Det var omtrenr 250 deltagere på arransjemanget som ble arransjert fo andre gagn på rad. Et fint arrensjemant.

Spøkelseshistorie.

"Det var en gang to jenter som het Inga og Helene. De var bare 10 år gamle, men hadde jobbet i snart 2 år allerede. Jobben deres var å vaske nedi folkestua som ligger neders i Nittedal kruttverk. Jentene bodde på Jenserud og det var ingen som pleide å følge de hjem eller hente de, men de pleide å holde hverandre i hendene mens de gikk hjem. En kveld hadde de blitt veldig sent og da de gikk sa en av de gamle damene som bodde i folkestua at hun skulle fortelle dem en ting før de gikk. Hun fortalte at det gikk igjen en fyr fra Mo oppe i skogen og lette etter hunden sin som hette Bamse. Man kunne se ham som en hvit sygge der ham for. Fordi at der var så sent forslo Inga at de skulle ta snarveien forbi kruttmølla. Jenten var redde og Inga sprang alt hun kunne opp stien ved kruttmølla. Da hun var kommet opp på toppen merket hun at Helene ikke lenger var bak henne. Kvistene var som tenner og klør mot henne og hun begynte å rope på Helene. Helene, Helene slutt å tull da. Men Helene var ingen steder og plutselig så hun en hvit syhge komme mot henne den kom næremer og nærmere og Inga, selv om Inga klamret seg mot treet virket det som den kom for å ta henne. Inga ble så redd at hun sprang hjem. Jeg har mistet Helene sa hun da hun kom løpende hjem. Jeg tørr ikke gå tilbake for jeg møtte den mannen fra som går igjen fra mo. Faren hennes og to eldre brødre samt faren til Helene dro ut for å lete, men de fant ikke Helene noen steder og bestemte seg for å lete mer dagen etter. 

Dagen ette begynte de på nytt å lete og da fant de henne utslitt gående mot hjemme. Hun fortalte at hun igår hadde gått seg vill i skogen, 

da hadde hun møtt den gamle mannen og han hadde tatt henne med til den røde hytta si og idag tidlig hadde han og hunden hans bamse fulgt henne et stykke på vei."