mandag 13. april 2015

Frilufsliv i Nærområdet.

Hvor langt må du dra for å kalle det friluftsliv?
Definisjon på frilufsliv er noe difuse, da det skal kunne være tilgjengelig for alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Dermed må man selv velge hvilke definisjon man ønsker å ha på begrepet frilusliv. Er det innafor å bare gå seg en tur? Må man utenfor atfaltkanten? Ja, du må nok litt utenfor atfaltkanten for å kunne kalle det friluftsliv, vil nok de fleste si. Det de fleste vil kalle frilufsliv er turer i "villmarka". Likevel er målet til stortinget at de fleste skal ha friluftsliv inne gå avstand også i de store byene. Da må man åpne begrepet litt mer. En tur i parken, grøntområd, i et lite skogholt, langs elva eller ut i marka, kan alle i begrepes vide forstad karaktriseressom frilufsliv. Det viktigeste på turen må jo være opplevelsen, og at men faktisk beveger seg, noe som også er påvist sunt for folkehelsa. 

Vi drar til Nittedal.
For å finne ut hvordan man kan finne frilufsliv i bynære støk dro jeg til Nittedal. Nittedal kommune ligger omtrent en halv time unna Oslo, har omtrent 22 000 innbyggere og har et arial på 186 km२.  De er stålte over å ha har fosta  skistjerna som for eksempel Bente Skari.  De nermeste markaområdene rundt Nittedal er Romeriksåsen, Nordmarka og Lillomarka. Nordmarka er kanskje mest kjente marka rundt Oslo, men det finnes også andre markaområder runt Oslo. Eksempel på dette kan være Østmarka.  Nå er kanskje ikke Nittedal det beste eksemple på friliftsliv i byen, siden det er relativt enkelt å finne et sted å komme seg litt bort fra bebyggelse her. De har også et fantasisk aktivt turlag under DNT, Turkammeraten Nittedal som aranger turer for alle aldersgrupper. Samtidig jobbes det aktivt med å tilrettelegge for at folk skal kunne utdøve frilufsliv, både på ski og til fots på stier i området. Men på en tur i marka er det mulig å krysse grensen til Oslo, via turnett fra Nittedal. 
Vil du lese mer om Nittedal klikk her 

På jakt etter "skatter" i nærheten.
Et smeltedn hjerte
Vår tur denne dage gikk fra Sørli skole og innover skogen i rettning Movann. Hensikten med turen var ikke å gå langt, men å finne fine opplevelser og motiver. Eller rettere sagt skatter i nærheten. Når man går tur i skogen er det viktig å ha med seg både øyne og ikke minst ørene. Løfter man blikket opp mot tretoppen kan er fugl sitte så se på deg fra høyt oppe i en gran, tar man blikke nedover kan man oppleve fantastiske former nå under snøsmeltingen. Jeg har en forkjærlighet for hjerter. For meg er hjerte et symbol på kjærlighet, og kjærlighet kan man  jo finne både i og for naturen. For det er jo ikke mye som får satt en egen ro i skjela, enn nettopp den fine naturen runt oss. Så bruk blikket å se på alle de små detaljen som forandre seg fra gang til gang. Blomstrene som spirer opp, og formen som er i naturen. Det er ingen fasitt på hva som er din skatt, kansje er det fuglesangen du høre borti lia, eller sporen du ser i snøen. Det er mange skulte skatter der ute det handle bare om å  se dem. Her er noe av de skatta jeg fant på turen.
Tre i skymmingen
Blåveis i stikanten.

Koter på en bjørkelegg. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Håper du legger igjen en koselig kommentar og at du blir motivert til å gå på tur.