Elvestigen på langs Ula

Ula

Ula er en å som har sin begynnelse i blantannet Ronvatnet i Rondane nasjonalpark. Den heder sin ferd i Gudbransdaleslågen litt ovenfor Otta. Langs denne åa er det lagt opp en tur sti med mange poster oppover. Del kommune har også tur mål lags denne stien. Her er noen bilder fra vår tur langs stien.

Geocaching ved Dovre kirke

Geocaching.

Er en form for skattejakt der men kan finne små, mellomstore eller store bokser som inneholder en lapp der du skriver navnet ditt. Noen inneholder også leker eller andre ting. Dette funger slik at man kan ta en ting fra Geocachen, men da må man legge tilbake noe av samme verdi. Ved Dovre kirke var det bare en lapp der man kunne skrive navnet sitt. Felles for alle Geocachene er at de er teipa inn med sølvtape. Geocaching finnes over hele verden og man kan laste ned en app der man får tilgang til gjemmestedene til forskjellige Geocacher. Vis man velger den som er gratis får man begrenset tilgang, men vis man velger å betale får man tilgang til alle Geocachene. På noen av Geocachene kan man også finne hint. Dette forteller litt mer om hvor du bør lete. Dette kan gjøre at det blir enklere å finne Geocachen. Likevel kan du nok bruke en stund for å lete etter det rette stedet der den er gjemt. Vis du vil begynne med Geocaching eller bare prøve det er det bare å laste ned appen og komme seg opp av sofaen. Jeg skal isåfall prøve å finne fler som det kanskje er noe mer i enn bare en lapp.  Lykke til med jakten: 

På sti etter krigen i istid formasjoner.

Trefningen ved Bjørkhol.

I 1940 var regjeringen på vei nordover mot Åndalsnes for å komme seg til England. Veien over fjellet var enn å ikke brøytet så den eneste veien å komme seg ut til kysten var nordvestover via Åndalsnes. I desperasjonene kom en av statsråden til den Norske spesialkommandoen å ba de om å gjøre et rake fram rykk mot Dombås. Tyske tropper hadde litt nedenfor Dombås sluppet ned falskjerntropper. Noen av disse lå i skyttergraver like ovenfor Bjørkhol. Dette vist ikke de norsk troppen som gikk rett i døden da tyskerne  utøste sin mitraljøse mor de Norske troppene. Kaptein Austlid skulle ha uttalt at dette var det samme som selvmord, men en kommando var en kommando. Austlid og 5 soldater miste livet under denne kampen, mellom spesialstyrkene og den tyske hæren. 

Målet med aksjon fra tyskerne var å ta Dombås som også på denne tiden var et viktig knutepunkt mellom Østerdalen/Folldal om Hjerkinn, Åndalsnes, Trondheim og Oslo. Denne aksjonen misslykkes. Tyske fallskjermjeger ha forskanset seg på i fjøset på Linset. Der ville de Norske forhandle med de tyske soldatene som hadde tatt mange mennesker til fange. De fikke 10 minutter på å overgis seg. Først ville de ikke overgi seg, men når det nærmet seg fristen overga de seg. Soldatene ble sent til leirer for tyske fanger her i Norge.  I dag kan man finner rester av skytter stillenge ovenfor Bjørhol Camping. Det er også lagt opp en sti med fire poster som forteller historien om slaget ved Bjørkhol.

Geologi.

Den spesielle formasjonene på landskapet rundet Bjørkhol er rester etter istiden. Detter er morener som sener er blitt gravd ut av elven som man finner i bunn av dalen. Dette kan man se over hele Dovre i mer eller mindre grad. Minst rester av dette kan man se på Dovreskogen der det antas at bunne på innsjøen var minst.    

På jettegryte jakt ved Domfossen.

Domfossen.

I dag var vi en tur i Domfossen. Dette er en foss som ligger like nedenfor Dombås. Det er sagt at det er et megetfint sted å ta bilder. Det har blant annet vært tatt en del bryllups bilde og konfirmasjons bilder ved Domfossen. Fossen er ikke slike fosser som vi kjenner fra vestelandet, men en liten foss med spesielle bergformasjoner. Det er mulig at det i gammeltid har vært en mer tydelig foss her, men at elven gradvis har gravd seg nedover i berget.

 

 

Tanken om kjærlighet.

 Holde deg fast
Man må hold seg godt fast så man ikke dett ned i fossen.

På Pilgrimsti

Historien bak pilgrimer.

Det finnes mange historier bak hver enkelt Pilegrim. Mange av Pilegrimene går grunnet at de har hatt en tøff periode i livet, dette kan være sykdom eller vonde tanker. Den kanskje mest kjente leden i Norge er Gudbransdalsleden denne leden går fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen og helt opp til Nidaros/Trondheim. Denne leden er på 643 km. og har sitt høyeste punkt på Dovrefjell på ca 1300 moh. Denne leden har blitt brukt helt siden middelalderen da folk valfartet til Nidaros for å få lege både for fysiske og psykiske skader.
I historien om Kristin Lavransdatter ber hun til Heilage Olav om hjelp til at det uføde barnet hennes skal bli velskapt og ikke ha noen skader. Hun lover også å ta den farefulle ferden over Dovrefjell med barnet. Riktignok er denne historien oppdiktet av Sigrid Unset, men det er likevel en rot av sannhet i den. I gammel tid hadde de mye overtru, Som at barn ville ta skade i mors liv, vis man så på brann under svangerskapet, at det var født utenom ekteskap osv. kunne også være skadelig. Sagn skal ha det til at Heilage Olav som er gravlagt under Nidarosdomen og drept på Stiklestad i 1030 skulle være den av de hellige som satte rettferdighet høyest. Derfor valfartet folk dit for å få helbredelse.
I 1537 ble pilegrimsferder forbudt i Norge, men det ble en stadig større pess for å gjenopen dette på midten av 1900-tallet. I 1993 ble pilgrimsvein Oslo-Nidaros merket og det ble ofesielt åpnet i 1997. Du  kan lese mer om pilgrimer her

Selehus på Dovrefjell. 

Siden ferden over Dovrefjell var sett på som en farlig, bygde kong Eystein Magnus selehus over hele Dovrefjell. Dette for å verne de pilgrimer som var på vei over til Nidaros for vær og vind. I dag står mange av disse og er omgjort til fjellstuer. Det er grunn til å tro at det harde værdet på Dovrefjell har tatt mange sårbare liv opp gjennom tiden. Fjellet var det største hindret for å komme til Nidaros, og noen mente at kom man seg velberget over fjellet kom man seg velberget til Nidaros.
I midelalderen var det heller ikke det utstyret som vi har i dag så det er grunn til å tro at selhusene kunne væer et kjærkommet hus på ferden. Det er også grunn til å tro at det på Hjerkinn også ble reist en kirke som takk for at de nå hadde gjort fra seg den verste biten av Dovrefjell og kunne se frem mot å komme ned i Drivdalen. Det er ingen som vet nøyakti hvor den gamle kirken var bygd, man trolig er dette i tilknytting til der Hjerkinn fjellstue står i dag. Det ble i 1963-1969 bygd en ny kirke på Hjerkinn til minne om kong Eystein Magnus. Eystenkyrkja er en av to kikrker i dover som er pilgrinskyrkje og ønske deg velkommen både som pilgrim og som forbipasernde. Denne kirka er oppe fra midten av juni til ut august. Dovre kyrkje finner du i før du begynner stigningen opp mot Doverfjell og det er også grunn til å tro at pilgrimer har vært også i denne/tidligere kyrkjer for å be om at ferden over Dovrefjell skulle gå bra.      

På kusti

Ku slipp.

I dag var vi med på å sleppe de melketørre kyrne inn i fjellet. Vi gikk til et sted kaldt Vassteaphugan et stykke innenfor Stågåbursteine på Dovreskogen. Vi slipper kyrne fra Skogsetrene og jager dem innover fjellet slik at også de skal få seg en fin sommerferie. Noen av storfettet har allerede vært ute en stund, men kommet frempå setrene av ulike grunner. Vi hadde med oss omlag 30 storfe fra tre forskjellige gårder idag. Håper de går der inne til de skal frem igjen i begynnelsen av september. Da er det tid for kalving både på kyr og kviger. i mes skal de nyte den vakte fjellnaturen og fjellgresset som er godt for dyre velferden. Likeledes er det jo trivelig synes jeg å høre på den fate rolige bjelleklagen av bjellekyrne. De er så stolte der de går med bjelle rundt halsen og leder flokken. Får ikke en bjelle-ku igjen bjelle si blir hun sjalu og begynner å sloss mot den som har fått den bjelle. Å i år som alle andre år måtte de lese på Nasjonalpark skiltet for å forsikre seg om at de var kommet inn i Rondane nasjonalpark. 

Klatretur på storstein

Like ovenfor setra er det to store stener som er morsomme å klatre på. Hver sommer er det om å gjørende å komme opp på disse steine. her har vi sola oss og lekt min vernere fordi noen ville ødelegge steinene våres. Disse seine har også en egen sang og heter Stor steine og vesle steinen. De har vært her så lange jeg kan huske.