På Pilgrimsti

Historien bak pilgrimer.

Det finnes mange historier bak hver enkelt Pilegrim. Mange av Pilegrimene går grunnet at de har hatt en tøff periode i livet, dette kan være sykdom eller vonde tanker. Den kanskje mest kjente leden i Norge er Gudbransdalsleden denne leden går fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen og helt opp til Nidaros/Trondheim. Denne leden er på 643 km. og har sitt høyeste punkt på Dovrefjell på ca 1300 moh. Denne leden har blitt brukt helt siden middelalderen da folk valfartet til Nidaros for å få lege både for fysiske og psykiske skader.
I historien om Kristin Lavransdatter ber hun til Heilage Olav om hjelp til at det uføde barnet hennes skal bli velskapt og ikke ha noen skader. Hun lover også å ta den farefulle ferden over Dovrefjell med barnet. Riktignok er denne historien oppdiktet av Sigrid Unset, men det er likevel en rot av sannhet i den. I gammel tid hadde de mye overtru, Som at barn ville ta skade i mors liv, vis man så på brann under svangerskapet, at det var født utenom ekteskap osv. kunne også være skadelig. Sagn skal ha det til at Heilage Olav som er gravlagt under Nidarosdomen og drept på Stiklestad i 1030 skulle være den av de hellige som satte rettferdighet høyest. Derfor valfartet folk dit for å få helbredelse.
I 1537 ble pilegrimsferder forbudt i Norge, men det ble en stadig større pess for å gjenopen dette på midten av 1900-tallet. I 1993 ble pilgrimsvein Oslo-Nidaros merket og det ble ofesielt åpnet i 1997. Du  kan lese mer om pilgrimer her

Selehus på Dovrefjell. 

Siden ferden over Dovrefjell var sett på som en farlig, bygde kong Eystein Magnus selehus over hele Dovrefjell. Dette for å verne de pilgrimer som var på vei over til Nidaros for vær og vind. I dag står mange av disse og er omgjort til fjellstuer. Det er grunn til å tro at det harde værdet på Dovrefjell har tatt mange sårbare liv opp gjennom tiden. Fjellet var det største hindret for å komme til Nidaros, og noen mente at kom man seg velberget over fjellet kom man seg velberget til Nidaros.
I midelalderen var det heller ikke det utstyret som vi har i dag så det er grunn til å tro at selhusene kunne væer et kjærkommet hus på ferden. Det er også grunn til å tro at det på Hjerkinn også ble reist en kirke som takk for at de nå hadde gjort fra seg den verste biten av Dovrefjell og kunne se frem mot å komme ned i Drivdalen. Det er ingen som vet nøyakti hvor den gamle kirken var bygd, man trolig er dette i tilknytting til der Hjerkinn fjellstue står i dag. Det ble i 1963-1969 bygd en ny kirke på Hjerkinn til minne om kong Eystein Magnus. Eystenkyrkja er en av to kikrker i dover som er pilgrinskyrkje og ønske deg velkommen både som pilgrim og som forbipasernde. Denne kirka er oppe fra midten av juni til ut august. Dovre kyrkje finner du i før du begynner stigningen opp mot Doverfjell og det er også grunn til å tro at pilgrimer har vært også i denne/tidligere kyrkjer for å be om at ferden over Dovrefjell skulle gå bra.